3 typer primaer hodepine
Ved primaer hodepine er hodepinen et symptom i seg selv. Det ligger derfor ikke andre sykdommer bak smerterne.
● SPENNINGSHODEPINE Hva er det? Det er en primaer hodepine og den desidert vanligste typen. Spenningshodepine skyldes vanligvis stress, feil holdning eller stramme nakkemuskler. Overdreven trening og søvnmangel kan også gi spenningshodepine. Hodepinen kan komme i anfall eller vaere kronisk. Den blir vanligvis verre i løpet av dagen.
Hvor sitter smerten?
Som oftest sitter spenningshodepine i bakhodet eller i pannen. Det er ikke uvanlig at den opptrer begge steder samtidig. Mange beskriver smerten som trykkende eller klemmende. Hva hjelper?
Spenningshodepine lindres av avspenning, pauser fra stillesittende arbeid, variasjon i arbeidsstilling og tøying av anspente muskler. Mange opplever at fysioterapi kan lindre spenningene og dermed smertene.
Hvis du har store smerter, kan det vaere nødvendig å ta reseptfrie smertestillende midler som paracetamol. Men gjør dette bare i en kort periode.
● TAC (trigeminal autonomic cephalgias) Hva er det? TAC (Trigeminal Autonomic Cephalgias) er et begrep som brukes for å beskrive en rekke primaere hodepinetyper, hvorav Hortons hodepine – også kjent som klasehodepine – er den mest kjente. Denne typen hodepine er kraftig og ledsages ofte av hovne øyne og tett eller rennende nese. Anfallene varer mellom 15 minutter og opptil 3 timer og kommer i klynger på opptil 4 anfall per dag i 4-12 uker – derav begrepet klasehodepine.
Hvor sitter smertene?
TAC-hodepine gir sterke smerter på den ene siden av hodet og rundt øyet. Det er nesten alltid det samme stedet som gjør vondt når du får et nytt anfall. Hva hjelper?
Fordi TAC-hodepine er smertefullt, er reseptfrie medisiner ofte ikke tilstrekkelig. Mange blir hjulpet av oksygenmaskebehandling. Ved akutte anfall av TAC kan du ta migrenemedisiner. Medisiner mot høyt blodtrykk og hjerterytmeforstyrrelser har også vist seg å vaere effektive både for å forebygge og dempe anfallene.
● MIGRENE Hva er det? Migrene varer ofte fra 4 til 72 timer, og kommer også med andre symptomer, som kvalme, lys- og lydfølsomhet og generell uvelhet. Noen får såkalt aura før hodepinen kommer. Dette er forbigående symptomer i form av talevansker, synsforstyrrelser og mindre lammelser. Aura kommer vanligvis rundt 30 minutter før hodepinen starter.
Hvor sitter smertene?
Migrenehodepine sitter vanligvis på den ene siden av hodet, men kan skifte side. Noen ganger er smertene også tosidige. Migrene oppleves som en pulserende eller bankende smerte. Hva hjelper?
Reseptfrie smertestillende midler gi en viss lindring. Mange trenger imidlertid dedikerte migrenemedisiner for å dempe smertene. Hvis du lider av hyppig migrene, er det best å få forebyggende behandling slik at du slipper å ta for mye smertestillende medisiner. Forebyggende behandling omfatter medisiner mot epilepsi, depresjon og høyt blodtrykk, som også er effektive mot migrene.