– Jeg ble vant til å bruke MER OG MER
Kathinka holdt forbruksgjelden skjult for dem rundt seg, helt til hun ble nødt til å ta grep.
Det begynte da Kathinka Gundersen (32) ble sykepleierstudent i 2011. – Da hadde jeg studielån, men det strakk ikke til. Det var jo mye sosialt og slikt som kostet penger. Så det ble til at jeg fikk mitt første kredittkort, på 10 000 kroner, forteller hun. Kathinka «makset» kredittkortet relativt fort. Men økonomien var jo fremdeles den samme som før hun fikk kredittkortet, så Kathinka innså raskt at hun ikke hadde råd til å betale det ned.
– Jeg kunne betale minstebeløp hver måned, på 600–700 kroner, men jeg bare skjøv det til side. Banken sendte purringer, og det preget meg skikkelig den høsten og den vinteren, forteller Kathinka.
Som ung student med dårlig råd fikk hun rett og slett angst av å tenke på situasjonen hun var i, forteller hun.
– Selv om det var et ganske lite beløp, ante jeg ikke hvordan jeg skulle komme meg ut av det.
En dag fikk hun en telefon fra banken, som ga henne en frist for når lånet ville bli sendt til inkasso. Da tok Kathinka grep og fikk seg jobb i morens blomsterbutikk.
– Da klarte jeg akkurat å tjene nok til å betale ned det kredittkortet. Det var en lettelse, forteller Kathinka, som i årene som fulgte, holdt seg unna kredittkort.
Fire år senere ventet Kathinka sitt første barn med sin daværende kjæreste.
– Vi hadde ikke snakket noe om økonomi. Jeg skjønte etter hvert at han hadde forventninger om at jeg hadde litt penger, men jeg klarte ikke å være åpen om at jeg ikke hadde det.
Kathinka var da nettopp ferdig med studiene og hadde begynt å jobbe, så økonomien var ikke på topp.
– Da fikk jeg meg et nytt kredittkort. Jeg vet ikke om det var angst eller skam, men jeg klarte ikke å «forsvare» det helt at jeg ikke hadde noen penger.
Først skaffet hun seg et nytt kredittkort med grense på 10 000 kroner. Pengene gikk til mat, klær, ting til babyen og annet forbruk.
– Jeg holdt det skjult og sa ingenting om økonomien. Det ga meg en god følelse at jeg hadde de pengene.
Etter hvert kjøpte Kathinka og hennes daværende kjæreste leilighet sammen, selv om Kathinka ikke hadde egenkapital, med plan om at hun skulle være med og betale ned på lånet.
– På dette punktet tjente jeg ganske greit, egentlig, men jeg hadde fortsatt det kredittkortet. Jeg brukte en del penger og ble vant til å bruke mer og mer.
Pengene gikk til forbruk, forteller Kathinka. Klær og mat, men også til å betale ned litt på lånet. Hver måned betalte hun ned minstebeløpet.
– Og så fikk jeg et nytt kredittkort på 25 000 kroner. Så bare fortsatte det. Jeg «maksa» det nye kredittkortet ganske fort, og jeg fortsatte å betale minstebeløp på de to kredittkortene. Og så skaffet jeg meg nok et kredittkort.
Kathinka fortsatte å holde det skjult for samboeren i omtrent et og et halvt år til. Og da kredittkortgjelden kom for en dag, førte det til samlivsbrudd.
– Jeg følte på enda mer skam, forteller Kathinka. Etter bruddet flyttet hun inn i en utleieleilighet og fortsatte med det samme forbruket.
– Jeg holdt det bare gående og betalte ned minstebeløpet hver måned, forteller Kathinka, som på dette
tidspunktet hadde samlet de ulike kredittkortlånene til ett forbrukslån.
Da satt hun med 246 000 kroner i samlet forbruksgjeld. Bare tanken på lånet hang over henne i hverdagen. Kathinka forteller at hun følte seg som et null.
– At jeg hadde klart å få til dette? Jeg snakket meg selv ned.
I 2019 skulle ting begynne å snu. Kathinka ble sammen med ham som er hennes nåværende samboer. Da de skulle flytte sammen og trengte depositum til å leie en leilighet, kjente Kathinka at hun måtte være helt ærlig denne gangen.
– Jeg tenkte at før vi skal flytte sammen, må jeg bare si det, så han har mulighet til å rømme hvis han vil. Jeg skammet meg så mye.
Kathinka fortalte hele historien til kjæresten. Hun var ærlig om hvor mye hun skyldte.
– Han sa bare: «Ja, ja, jeg har litt smålån selv. Det går fint dette, så lenge du betaler ned på det.»
Med tiden begynte Kathinka og kjæresten å få spørsmål fra dem rundt seg: «Skal dere ikke kjøpe en leilighet snart, da?»
– Vi fikk spørsmålet igjen og igjen. Men jeg kunne jo ikke kjøpe leilighet med lånet jeg hadde.
Sommeren for to år siden kom Kathinka over boka «Hvordan bli rik på et år» av Marie Olaussen.
– Der fikk jeg mange gode tips og råd. Og jeg tenkte: «Vet du hva, nå må jeg bare betale ned lånet.» Jeg fikk en energi og et driv av boka, forteller Kathinka, som også begynte å høre på podkaster om sparing og fulgte ulike influensere som kommer med råd om økonomi.
– Jeg fant ut at jeg tjener ganske bra – jeg må bare ikke bruke penger på ting jeg ikke trenger. Så da begynte jeg å leve ganske trangt. Jeg brukte ikke penger på klær eller unødvendige ting, og jeg reduserte matkostnadene.
Høsten 2021 begynte Kathinka å betale ordentlig ned på lånet. Og hun og samboeren lagde en plan for økonomien. De bestemte seg for å ha felles økonomi når det gjaldt ting som mat og strøm.
– Da ble det lettere å sette opp et budsjett. Vi satte opp et budsjett hver måned, satte av penger til mat og det nødvendige, og vi lagde også flere kontoer i banken – der vi hver måned overførte penger til husleie, mat og strøm.
Da alt det nødvendige var betalt, brukte Kathinka det som var igjen til å nedbetale lånet, måned etter måned.
– Først betalte jeg minstebeløpet, og deretter satte jeg av alt jeg hadde igjen til lånet.
Hun refinansierte også lånet på nytt og fant et tilbud med god rente.
– Da ble minstebeløpet litt
lavere også, forteller hun.
Det var en overgang å gå fra å ha et stort forbruk til å kutte alt av unødvendige innkjøp, forteller Kathinka.
– Men jeg fikk jo en sånn driv og inspirasjon av faktisk å betale ned lånet. Jeg fikk motivasjon fra andre Instagram-kontoer, forteller Kathinka, som også lagde en egen Instagram-konto som hun kalte snartgjeldfri.
– Da fikk jeg noen følgere og positive tilbakemeldinger for hver post jeg laget. Det var gøy og holdt motivasjonen oppe.
Samtidig bestemte Kathinka seg for å være åpen med familie og venner om situasjonen hun sto i.
– De nærmeste visste at jeg hadde litt lån, men ikke at det var så mye. De tok det godt imot og støttet meg. Tidligere skammet jeg meg veldig. Spesielt overfor venner, fordi de hadde jo klart å kjøpe leilighet selv i ung alder. Jeg sammenlignet meg med dem og følte meg alene om ikke å ha fått det til.
I nesten tre år gikk alt som var til overs etter de faste utgiftene til å nedbetale lånet. Fikk Kathinka igjen noe på skatten, gikk det rett til nedbetalingen. Det samme gjaldt feriepenger.
– Vi satte av noe penger til ferie, men ble enige om å holde oss i Norge. Og da familien spurte hva jeg ønsket meg til bursdager, sa jeg at jeg bare ønsket meg penger til å betale ned på lånet. Det var en glede for meg å få penger, sier Kathinka og ler litt.
I januar for et år siden betalte Kathinka siste rest av forbruksgjelden.
– Hvordan føltes det?
– Veldig rart. Litt sånn: «Hva nå? Er jeg ferdig nå? Er det sant?» Deretter kom tanken: «Ok, nå kan jeg jo begynne å spare! Hva ønsker jeg meg?» Kjøpe leilighet. Men også å ta lappen. Jeg begynte først å spare til lappen, og nå i høst begynte vi å spare til bolig.
«JEG SKAMMET MEG SÅ MYE.»
Nå bruker hun sjelden penger på ting hun egentlig ikke trenger.
– Det var først i høst at jeg kjøpte et par nye klær. Det føltes litt feil å kjøpe nytt – jeg burde jo egentlig brukt disse pengene til sparing. Så jeg sitter igjen med litt dårlig samvittighet, sier hun og ler.
Instagram-kontoen til Kathinka fikk nytt navn etter at målet om nedbetaling var nådd. Nå heter den @ snart bolig, og den hjelper henne med å holdesparemotivasjonen oppe.
– Det føles bra endelig å ha kontroll over økonomien, sier Kathinka.
Hun forteller at det var vondt å holde problemene sine skjult, og oppfordrer andre til å være åpne om økonomiske problemer:
– Si det til familie, venner, en kollega. Det kan lette veldig mye. Og det er mulig å komme seg gjennom dette! Tenk på mestringsfølelsen du vil få. Selv om det kan være en lang vei å gå, er det absolutt mulig.
Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand sier at det er viktig å huske på at man ikke er alene om å havne i et slikt økonomisk uføre. Og at det er finnes hjelp og løsninger.
– Hvis du opplever situasjonen som håpløs, prøv å snakke med noen du stoler på og som kan hjelpe deg å få oversikt. Det er viktig at du selv er motivert, for det krever innsats.
Flere opplever at utfordringer med økonomien kan bli altoppslukende, forteller Tvetenstrand. Det kan ta over tanker, handlinger, søvn og relasjoner, som igjen kan føre til at vi tar mindre gode valg.
– Det å få oversikt og ha noen å snakke med kan være nøkkelen til å komme seg ut av det.
Så, hvordan går du frem?
Det første du bør gjøre, er å få en god oversikt over hva du har av gjeld. Er du usikker, kan du sjekke Gjeldsregisteret.no, som viser alt du har av forbruksgjeld, tipser Tvetenstrand, og legger til:
– Hvis du i tillegg har flere ubetalte regninger, kan du finne en oversikt over disse på inkassoregisteret.no.
Når du har fått oversikt over hva du skylder, er det viktig å finne ut hvor mye du har til å betale tilbake med:
– Det kan være krevende å få oversikt over økonomien, men start med å se på kontoutskriften. Bruker du penger på ting du egentlig ikke trenger? Kan du kutte noe på faste utgifter? Har du faste trekk på abonnementer du ikke bruker eller trenger, eller er det mulig å forhandle bedre betingelser?
Tvetenstrand råder deg til å sette opp en oversikt over inntekten din og alle de faste og variable utgiftene dine.
– Skriv dem ned. Hvor mye sitter du igjen med etter at du har trukket fra det det koster å være deg? Bolig, strøm, forsikringer, mobilabonnement, mat, transport, tannlege, lege, klær og andre ting?
Og når du har fått oversikt, gjelder det å sette opp en plan for nedbetaling, sier forbruker økonomen.
– Kan du selge eller leie ut noe, eller ta på deg ekstravakter for å få mer å betale ned med?
Hvis regnestykket ikke går opp og utgiftene er høyere enn inntektene, er Tvetenstrands anbefaling klar:
– Ta kontakt med kreditorene du skylder penger. Vær helt ærlig om at du har det krevende og at du sliter med å betale alle regningene. Få hjelp av dem til å se over planen din og til å sette opp en nedbetalingsplan det er mulig å gjennomføre. Husk at forbrukslån har høye renter, og det kan være fare for at de vokser mer enn du klarer å betale dersom du kun betaler et minimum hver måned.
Forbrukerøkonomen råder deg også til å prøve å sette av et beløp til en bufferkonto straks du har mulighet til det. Som hun påpeker:
– Mangel på buffer er for mange årsaken til at de må ta opp forbruksgjeld. En stor regning som kommer uventet, kan velte økonomien når den i utgangspunktet er trang. Derfor er det så viktig med oversikt, kontroll og ikke minst å spare til bufferkonto.
«JEG FIKK EN DRIV OG INSPIRASJON AV FAKTISK Å BETALE NED LÅNET.»