Ta­ma­ra Sam­son­ova

Beste­mor Rip­per

Kvinner som dreper - - Innhold - TEKST: DR. K. CHARLIE OUGHTON

Isla­vis­ke re­gio­ner i Russ­land går det his­to­ri­er om gam­le Ta­ma­ra Sam­son­ova. Histo­rie­ne er mo­der­ne ver­sjo­ner av even­ty­re­ne om Ba­ba Ja­ga, den my­to­lo­gis­ke skap­nin­gen, mu­li­gens en heks, som drep­te og (på­står noen) spis­te of­re­ne sine før hun sat­te hode­skal­le­ne på på­ler. Ba­ba Ja­ga lu­rer frem­de­les i bak­grun­nen i sla­vis­ke hjem, som en ad­var­sel til even­tyr­lyst­ne barn, men i Sam­son­ovas til­fel­le er det de voks­ne som må pas­se seg. Den mor­de­ris­ke kvin­nen bryd­de seg ikke om å sty­re sin­net hvis hun men­te noen had­de kren­ket van­lig høf­lig­het. Hun vil­le irette­set­te lo­kal­sam­fun­net, selv om det med­før­te drap på dem som var uhøf­li­ge – kort sagt alle som ir­ri­ter­te hen­ne.

Ba­ba Ja­gas opp­rin­nel­se

Ta­ma­ra Sam­son­ova lik­ner mye på den his­to­ris­ke Ja­ga, en be­sna­eren­de kvin­ne som blir as­so­si­ert med krå­ker, slan­ger og pad­der. Hun har fak­tisk det glim­ten­de, ras­ke blik­ket til en fugl på le­ting etter nes­te smak­ful­le god­bit. Hun har fak­tisk slange­lik­nen­de hår – ure­gjer­li­ge krøl­ler som vit­ner om en eld­re kvin­ne som ikke bryr seg. Det sies at Ba­ba Ja­ga bor i ut­kant­en av lands­by­ene i en hyt­te som står på knok­kel­lik­nen­de kyl­ling­bein – et mer­ke­lig syn for de lov­ly­di­ge lands­by­boer­ne. Det er der­for pas­sen­de at et bil­de vi­ser Sam­son­ova idet hun kom­mer ned langs det hvi­te, knud­re­te rekk­ver­ket fra lei­lig­he­ten, ba­eren­de på of­fe­ret sitt.

Det stak­kars byt­tet i det­te til­fel­let var hen­nes tid­li­ge­re lei­e­boer Va­len­ti­na Ulano­va, og hun ble of­fer for en for­bry­tel­se som min­net vel­dig om den his­to­ris­ke Ja­ga. Ba­bas san­ne an­sikt i Russ­land er det sam­me som hos man­ge ma­tri­ar­ker, en dyk­tig og om­sorgs­full, men sam­ti­dig ond­skaps­full kvin­ne. I de gam­le folke­even­ty­re­ne skal Ba­ba ha søkt råd både hos de mo­di­ge og de ufor­sik­ti­ge, og når hjel­pen el­ler ge­vins­ten var in­nen rekke­vid­de, så måt­te de be­ta­le en pris.

Sam­son­ovas for­bry­tel­ser ble først opp­da­get da hun­der klar­te å snu­se seg fram til li­ket av hen­nes tid­li­ge­re lei­e­boer. Den 79 år gam­le Ulano­va had­de spurt om å få leie hos den yng­re kvin­nen for en bil­lig pen­ge, og i til­legg hol­de hen­ne med sel­skap. Ta­ma­ra var glad for at noen kun­ne hol­de or­den i hu­set – hun tenk­te at lei­e­bo­eren skul­le ta seg av vas­kin­gen. Dess­ver­re for Ta­ma­ra nek­tet Va­len­ti­na å ta i så mye som en te­kopp.

Kja­eres­te­ne Grimm

Va­len­ti­na var fast be­stemt på at hun ikke skul­le løf­te en fin­ger. Hun føl­te kan­skje selv at hun had­de over­lis­tet den gam­le hek­sa, si­den hun sver­get på at hun vil­le rei­se der­som Ta­ma­ra pres­set hen­ne mer. Hun viss­te at den gam­le da­men had­de blitt glad i hen­ne på et slags vis. Dess­ver­re før­te det til at Ta­ma­ra end­ret tak­tikk, og be­ho­vet for rene kop­per ble pl­ut­se­lig mind­re …

Iføl­ge rap­por­te­ne tøm­te Sam­son­ova en over­dose av sove­mid­de­let Phe­na­zepa­mum i lei­e­bo­erens kopp, og hun falt i dyp søvn. Der­med hav­net Va­len­ti­na i evig­he­ten.

Sam­son­ova opp­da­get at hen­nes vel­fød­de lei­e­boer var for tung til å flyt­tes, så hun lån­te verk­tøy fra na­bo­ene og del­te krop­pen

til Va­len­ti­na i fle­re de­ler mens hun ennå var i li­ve. Hun for­del­te den sto­re kvin­nen i fle­re sek­ker og gjem­te krop­pen (mi­nus ho­det) ved dam­men ved Dimi­tro­va-ga­ten i gam­le­byen i St. Pe­ters­burg. Un­der­sø­kel­ses­ko­mi­te­en, Russ­lands kri­mi­nal­av­de­ling for al­vor­li­ge for­bry­tel­ser, kom­men­ter­te at det var or­ga­ner som var fjer­net. Det før­te til ryk­ter om at den gru­som­me kvin­nen had­de spist de mest ut­søk­te de­le­ne av Va­len­ti­na, og også noen av de and­re of­re­ne sine. Det gjor­de ikke sa­ken bed­re at hun an­ta­ke­lig ble sett da hun bar ut det som skal ha va­ert Va­len­ti­nas hode i en stor gry­te.

Det tok hen­ne to ti­mer å kvit­te seg med det gru­som­me inn­hol­det i gryten. Hun del­te kjøtt fra se­ner og blod fra bein for å skjule spo­re­ne, sam­ti­dig som na­bo­ene sov fre­de­lig i lei­lig­he­te­ne rundt. En skrem­men­de his­to­rie i seg selv, men den en­der ikke der. Da spo­rings­hun­der fant res­te­ne av hen­nes tid­li­ge­re venn­in­ne, duk­ket det opp fle­re lik. To and­re lei­e­bo­ere had­de iføl­ge Ta­ma­ra selv blitt delt i bi­ter for­di hun ble lei av dem.

Ekte­man­nen hen­nes had­de va­ert spor­løst for­svun­net si­den hun meld­te ham sav­net i 2005, og li­ket hans (el­ler det som er igjen av ham) har ald­ri blitt fun­net. En for­ret­nings­mann end­te også opp uten armer, bein og hode etter de­res møte tolv år tid­li­ge­re.

Svarte­kunst og kaffe­grut

Da man av­slør­te de an­tat­te for­bry­tel­se­ne, ble man klar over at Sam­son­ova var sett på som en heks, noe som tro­lig har ført til vis­se ak­ti­vi­te­ter. Blant ei­en­de­le­ne fant man bø­ker om svarte­kunst og ast­ro­lo­gi, sam­men med hen­nes per­son­li­ge no­ta­ter med de­tal­jer om de mør­ke gjer­nin­ge­ne hen­nes. No­ta­te­ne vis­te at hun kun­ne snak­ke fle­re språk, både fransk og tysk, og ty­de­lig­vis fant gle­de i å no­te­re ned sine skjen­di­ge koke­kuns­ter sam­men med tan­ker om mer gjen­kjen­ne­li­ge mål­ti­der. Hun spåd­de ikke i te­bla­der men i kaffe­grut si­den hun var kaffe­drik­ker. Hun var en gru­som vert­in­ne som også skrev ned råd om hvor­dan man kun­ne kvit­te seg med lik, og i en av dag­bø­ke­ne skal hun ha skre­vet: «Jeg drep­te lei­e­bo­eren min Vo­lo­dya, kut­tet ham i bi­ter på ba­det, la kropps­de­le­ne i plast­po­ser og kas­tet dem i uli­ke de­ler av Frun­zen­skij-dis­trik­tet i St. Pe­ters­burg.»

Fryk­te­lig fan­ta­si

Ak­ku­rat som de fles­te even­tyr er det mer enn bare et dryss av fan­ta­si i histo­rie­ne om den­ne gru­som­me kvin­nen. My­te­ne om kan­ni­ba­lis­me er nett­opp det – det er an­ta­kel­ser ba­sert på de mang­len­de kropps­de­le­ne til Va­len­ti­na og de and­re of­re­ne. Tro­lig var det øns­ket om å skjule iden­ti­te­ten til of­re­ne som før­te til at kropps­de­ler mang­let, og ikke Sam­son­ovas for­kja­er­lig­het for men­nes­ke­lig tar­tar. Blant de lei­e­boer­ne hun hev­der å ha tatt av dage, så har en av dem duk­ket opp igjen, og han er nå et nøk­kel­vit­ne i sa­ken mot hen­ne – en stem­me mot en ha­tet hus­vert og ikke en ond­skaps­full heks. Det vir­ker som om dag­bø­ke­ne er like mye re­sul­ta­tet av et or­di­na­ert liv og en per­son som har kje­det seg, og ikke en ond­sin­net for­bry­ter. Hun skal an­gi­ve­lig ha va­ert fle­re må­ne­der på psy­kia­trisk syke­hus før hun ble ar­res­tert.

Det vir­ker ab­so­lutt ikke som hun har noe imot å bli en le­gen­de, og na­bo­ene for­tel­ler at hun var vel­dig opp­tatt av sa­ken til se­rie­mor­de­ren And­rej «Red Rip­per» Tsji­ka­tilo, som på 70-tal­let drep­te og spis­te minst 53 per­soner før han ble tatt, dømt og hen­ret­tet. Hun skal ha sam­let på avis­ut­klipp om den be­ryk­te­de mor­de­ren. Hun så kan­skje på li­vet sitt som en kje­de­lig his­to­rie og for­tal­te dom­me­ren un­der retts­sa­ken: «Jeg har gjort meg klar for den­ne retts­sa­ken gjen­nom man­ge år. Alt ble gjort med hensikt. Med det­te sis­te dra­pet av­slut­tet jeg ka­pit­te­let. Jeg er skyl­dig og for­tje­ner å bli straf­fet.» De­ret­ter send­te hun sleng­kyss til iv­ri­ge jour­na­lis­ter, i til­fel­le de ikke al­le­re­de had­de latt seg sjar­me­re av hen­ne. Hun vir­ker mer som en eld­re strip­per enn en kvin­ne­lig Jack the Rip­per og har va­ert sva­ert til­gjen­ge­lig for de ak­tu­el­le myn­dig­he­ter. Hun er all­tid en gjøg­ler og har sva­ert vel­vil­lig vist på en duk­ke hvor­dan hun dis­se­ker­te of­re­ne sine. Alt er selv­sagt fil­met. Hvis hun blir dømt, kan hun ri­si­ke­re døds­straff. Der­som mo­ra­len fra de gam­le my­te­ne snak­ker sant om stjer­ne­nes po­si­sjo­ner for den nye se­rie­mor­de­ren, er det ikke et spørs­mål om hvis hun står over­for en rus­sisk ek­se­ku­sjons­pe­lo­tong, men når.

HUN DEL­TE KJØTT FRA SE­NER OG BLOD FRA BEIN FOR Å SKJULE SPO­RE­NE

HØY­RE 68 år gam­le Ta­ma­ra Sam­son­ova er mis­tenkt for 11 drap over en pe­rio­de på to ti­år. Hun har rede­gjort i de­talj for sine for­bry­tel­ser til de rus­sis­ke myn­dig­he­te­ne, så langt som at hun med en duk­ke har re­kon­stru­ert hvor­dan hun par­ter­te et av sine ofre.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.