ERINDRINGER OM DRAP
RARE SAMMENTREFF OG MERKELIGE FOTOGRAFIER LØSTE SAKEN
Med framveksten av etterkrigstidens middelklasse ble teknologi mer tilgjengelig for vanlige arbeidere. Ian Brady brukte kameraer, filmopptaksutstyr og .45- pistoler. Som mange seriemordere skulle disse bli dystre suvenirer som hedemorderne kunne bruke til å gjenoppleve sine forbrytelser i proustianske dagdrømmer.
Hindley kunne beskrive gravstedene som « markert med fotografier og ikke gravstøtter » . Når det var tid for å drepe, eller like etter en « hendelse » , som Brady kalte det, ble .45- pistoler innkjøpt for å markere begivenheten. Etter drapet på Pauline Reade valgte Brady seg Ken Thorne and His Orchestra’s hitlåt « Theme from The Legion’s Last Patrol » for å markere anledningen. Andre juledag 1964, bare noen timer før de drepte Lesley Ann Downey, ga Brady Sandie Shaws singel « Girl Don’t Come » til Hindley.
Brady hadde høye tanker om seg selv, og han var utspekulert, men paret etterlot likevel en god del inkriminerende bevismateriale. En dag da politiinspektør Ian Fairley lette gjennom en bevispose fra Wardle Brook Avenue 16, fant han en kladdebok hvor det mellom noen krotete småtegninger sto en liste over filmstjerner. Fairley ble rystet da han så at « John Kilbride » sto oppført blant berømthetene. Politiet fant også en kvittering for en 24- timers billeie fra Warren’s Autos på den dagen da Kilbride ble bortført. Men det mest overbevisende sporet, før funnet av den fryktelige innspillingen med Lesley Ann Downey ( et lydbånd med et innhold som skar i hjertet til selv herdede politifolk) var fotografier tatt med Bradys kameraer. Politiet hadde følelsen av at bildene var knyttet til forsvinningene, og førte til Saddleworth Moor. Hvorfor hadde Brady tatt landskapsbilder som var mer fokusert på bakken enn på utsikten? Hvorfor var det et bilde av Hindley og hunden, som knelte og så på bakken? Med godt, gammeldags detektivarbeid skulle en grusom rekke av begivenheter begynne å nøstes opp.