Hovedmålet er at barnet kan bo hjemme

– Tidligere leder Mette Madsen har gjort en kjempejobb, virkelig stått på og lagt et godt grunnlag for Lister barnevern. Det skal godt gjøres å fylle hennes sko. Mette hadde ansvaret for samkjøringen av fem ulike kommuners barnevern, forteller lyngdalskvinnen som har jobbet i det interkommunale barnevernet siden 2011.

Bodil Waage Glomsheller er født og oppvokst i Lyngdal, der hun i barne- og ungdomstiden var aktiv i både skolekorpset og på fotballbanen.

– Får dere mange henvendelser om akutte situasjoner som dere må gripe fatt i her og nå?

– Det varierer. Senest kvelden i forveien hadde vi en situasjon som vi måtte håndtere.

– Dette er ikke noe 08.00 til 16.00 jobb?

– NEI, DET ER DET IKKE. Skulle noe skje senere i kveld, må jeg organisere og om nødvendig få noen hos oss til å rykke ut. Vi prøver alltid å involvere familie og nettverket til barnet/ ungdommen dersom det er nødvendig med sikringstiltak, og bestreber plasseringer i nettverk der dette er nødvendig og mulig.

– Får dere mange spørsmål fra folk om barnevernet gjør jobben dere er satt til?

– Jeg skjønner godt at folk spør. Noe av det viktigste jeg kan gjøre er å åpne opp så mye som mulig for å få folk til å forstå hvordan vi jobber. Jeg er opptatt av at vi skal se på familien som en ressurs og dra inn nettverk selv om dette ikke alltid er mulig. Fremover vil vi ha enda større fokus på familieråd. Utfordringen er noen ganger at foreldrene selv ikke vil at familie og nettverk skal involveres. Vi har over lengre tid hatt et brukerråd hos oss, men sliter med rekruttering. Dersom noen kan tenke seg å delta i dette, er det bare å ta kontakt med meg.

– Hvordan følger dere opp ungdom som har havnet ut i rusproblemer?

– VI DRIVER MED forebyggende arbeid i kjernegrupper, der både politi, barnevern og Slt-koordinator er faste medlemmer i tillegg til ungdommen, foresatte og skole. Utover dette må vi ha en bekymringsmelding før vi kan jobbe i en sak. Alle hjelpetiltak hos oss forutsetter samtykke, og ungdom er part i egen sak fra fylte 15 år. Vi forsøker alltid å komme i posisjon i forhold til frivillige hjelpetiltak, og det er kun i de aller mest alvorlige sakene vi går til fylkesnemnda med forslag om tvungne hjelpetiltak eller tvungen institusjonsplassering. Kriteriene for å få slike saker gjennom er svaert strenge, og det er kun når ungdom har begått alvorlig kriminalitet over lenger tid, står i fare for å utvikle alvorlig rusavhengighet og på annen måte unndrar seg «normal» voksenkontroll og «normal» livsførsel at tidsbegrenset institusjonsplassering kan bli aktuelt, sier Bodil Waage Glomsheller, før hun fortsetter.

– Det er viktig for meg å presisere at det aldri er barnevernet som fatter vedtak om plassering utenfor hjem, vi fremmer kun et forslag til fylkesnemnda som da oppnevner advokat til sakens parter og saken behandles som en vanlig rettssak. Eneste unntak er akuttplasseringer, her kan vi fatte vedtak, men bare for en periode på to til seks uker. Etter denne tid er det fylkesnemnda som må avgjøre saken. Sakene som er behandlet av fylkesnemnda kan ankes inn til tingretten som overprøver fylkesnemndas avgjørelser.

– Dette er en veldig tøff jobb?

– DET ER DET, og en hovedutfordring er å få rekruttert og beholde ansatte. Vi er så heldige å ha utrolig mange faglig dyktige og engasjerte kontaktpersoner hos oss, og disse vil vi beholde. I tillegg trenger vi flere, så er det noen som går og lurer på dette yrket er det bare å ta kontakt. Til tross for mange vanskelige vurderinger har vi et kjempegodt arbeidsmiljø med godt samhold og mye godt humør. Og vi ser at vi klarer å etablere endringer for mange barn som medfører at de får det bedre. I media har det vaert en del pes på barnevernet og stadig prat om alle sakene som skal til behandling i EMD. Ingen av disse sakene omhandler omsorgsovertakelser, alle er i forbindelse med detaljer rundt samvaersbegrensninger i en eller annen form. I nesten samtlige av omsorgsovertakelsessakene hos oss har vi forsøkt, ofte over år, å få til nødvendige endringer i familiene. Vårt utgangspunkt er, med svaert få unntak, alltid å jobbe i hjemmet for at barnet skal forbli i hjemmet. I mange saker kan vi si at vi har lykkes når vi klarer å få til en løsning der barnet kan bli vaerende hjemme.

Hun tar en liten pustepause før hun fortsetter.

– I noen saker er det likevel til barnets beste at det bor utenfor hjemmet, men det er viktig å forstå at det kun er et fåtall av sakene hos oss som går til nemnda for behandling av omsorgsovertakelser.

– Og det er viktig for alle å forstå at vi ikke er ute etter det perfekte, vår målestokk er GODT NOK for det konkrete barnet. Godt nok.

På et møte i Flekkefjord nylig holdt Bodil Waage Glomsheller et foredrag for politikerne om arbeidet i Lister barnevern.

PÅ SPØRSMÅLET om hvordan barnevernet jobber i forbindelse med anmeldelse i forbindelse med mistanker om vold og overgrep og tilrettelagt avhør på barnehuset sier hun: – Mange foreldre tror at tilrettelagt avhør på barnehuset er en traumatisk opplevelse for barna. Det er det ikke, alt er tilrettelagt på barnets premisser. Jeg forstår at foreldre tenker slik, og skjønner også at foreldrene selv opplever prosessen som en svaert krevende setting.

– Hva gjør du for å koble av?

– Drar på hytta! Ellers blir det tur på Årnesheia med hunden eller Sørlandsbadet, avslutter Bodil Waage Glomsheller.