Norges Ville Vesten

Den Lovløse Skjaergården sett gjennom øynene til en unggammel grinebiter

I den jevne hverdag er det sjelden at jeg tar på meg rollen som gammel grinebiter. Dette kan ha sin naere tilknytning til at jeg enda ikke har levd et kvart århundre. Nå som hverdagen har gått over i fellesferie synes jeg allikevel at det kan vaere på sin plass med en utskeielse, og dermed gi uttrykk for min misnøye. Som selvproklamert grinebiter vil jeg rette denne misnøyen mot de lovløse tilstandene i skjaergården ved å gjenfortelle det jeg bevitnet i halv sju tiden lørdag den 15. juli.

Som en stolt disponent av en båt (av typen plast, 14 fot, og femten hestekrefter) satt jeg ut på kveldens oppdrag som bestod i å fylle tanken til randen. Jeg forhalte mitt stolte fartøy fra Lauervik med kurs for Statoil, som ungdommen nå til dags har begynt å kalle Sirkel Kå eller Circle K. På denne korte ferden var jeg vitne til et halvt dusin tilfeller av lovløse tilstander til sjøs.

Hvis vi tar det i tur og orden forløp den første av slike tilfeller seg i det jeg hadde passert 5-knopsmerket ved innløpet til Lauervik. På babord hold kunne jeg se en håndfull barn som fortsatt benyttet seg av Badehusets fasiliteter, og hoppet ut i vannet med dødsforakt. Lenger fremme tøffet en snekke (av typen tre) med retning av Motorbåtforeningens brygge. Det at snekken hadde passert plimsollmerket med både to og tre personer for meget, tenkte jeg at jeg ikke skulle legge meg opp i. Det får vaere hver manns sak på hvilket tidspunkt de vil senke sin egen skute. Dess naermere denne snekken kom Farsund Motorbåtforening sin brygge, dess klarere ble det at snekken ikke skulle ankre opp her. Jeg tenkte «Sannelig, dette fartøyet må foreta en kursendring», men en slik kursendring kom ikke. Jeg kunne bare stirre i forskrekkelse i det dette fartøyet gikk for full motor tvers gjennom det oppmerkede badeområdet MED barn i vannet.

Jeg hadde ennå ikke greid å riste av meg synet av denne forbrytelsen i det jeg la meg i styrbord lei for å gå under Nordsundbroen. Det var i dette øyeblikk at den neste akten av uforsvarlig sjøfart forekom. Tvers for baugen min kom en skjaergårdsjeep (av typen plast, 100 hk, og rundt regnet 25 knops fart). Dette fartøyet hadde kommet fra Kjørrefjord med kurs ut mot havgapet. Ettersom jeg ennå ikke var klar av land, kunne jeg ikke foreta meg en manøver mot styrbord slik reglene pålegger. Som kjent så fungerer ikke en båt på sitt optimale med steingrunn under seg. Så jeg foretok meg det nest beste jeg kunne ved å legge meg i dorgefart med babord side mot skjaergårdsjeepen. Jeg tenkte «Sannelig, dette fartøyet må foreta en kursendring», men en slik kursendring kom ikke. I dette slaget mellom David og Goliat turte jeg ikke holde stand. Jeg kom meg så langt vekk fra denne villmannen så fort som mine femten hestekrefter ville ta meg.

Når den runde K var i syne tenkte jeg at mine strabaser var over, men den gang ei. For det som møtte meg mellom Nordkapp og Farøy var vannscootere, et flertall av disse vederstyggelighetene. Etter flere møter med disse farkostene i løpet av de siste ukene har det blitt klart for meg at de er selve symbolet på uforsvarlig kjøring. I likhet med tidligere hendelser førte deres ansvarsløse kjøring til at det var umulig for annen ferdsel i området. Deres uforutsigbare kursendringer førte til at vikeplikten skiftet fra det ene fartøyet til den andre og tilbake igjen raskere enn en politiker bryter løftene sine rett etter valg. Jeg tenkte «Sannelig, disse fartøyene må slutte å foreta kursendringer», men en slik slutt på kursendring kom ikke. Denne egoistiske ferdselen som disse vannscooterne drev med førte til at et av tre innløp var helt blokkert for annen ferdsel.

Det at jeg greide å komme meg helskinnet gjennom disse femten minuttene til sjøs er ikke ensbetydende med at det alltid vil forbli sånn. Med fare for at det kan gå troll i ord vil jeg allikevel ymte frempå at en ulykke dessverre er dømt til å skje hvis det er sånn folk ferdes i skjaergården. Derfor sier jeg; sannelig gamle grinebitere, foren eder mot uforsvarlig sjømannskap generelt, og livsfarlige vannscootere spesielt.

Aktsom hilsen fra Sørlandets (kanskje) yngste-gamle grinebiter

Eskild Dragvik