Dette fant de på Helsehus-tomta
Arkeologisk rapport foreligger nå
Arkeologene som gjennomførte registreringer på Helsehus-tomta på Rom i Lyngdal fant to nye lokaliteter.
Det fremgår av den arkeologiske rapporten etter registreringsarbeidet som ble gjennomført i perioden 22. mai til 6. juni. Rapporten ankom nylig Lyngdal kommune.
De nye arkeologiske lokalitetene som er registrert i Fylkeskonservatorens og Riksantikvarens databaser har vaert bosetting- og aktivitetsområder. I tillegg ble det også avdekket et mulig gravfelt, fremgår det av rapporten.
144 funn
Ifølge den arkeologiske rapporten ble det gravd til sammen 22 sjakter som alle hadde en bredde på tre meter. Det ble gjort funn i 10 av disse sjaktene. Til sammen ble det registrert 144 såkalte strukturer: Tre gravminner, et veifar, 75 stolpehull, fem veigrøfter eller veggvoller, 45 udefinerte flekker eller nedgravninger, samt 10 mulige stolpehull. I en opplisting i rapporten fremgår det også at det ble funnet fire armringer av sølv. Tre av disse var hektet i hverandre og den fjerde har trolig også vaert hektet sammen med de andre.
– Strukturene som ble tolket som gravminner, er noe usikre ettersom man ikke har sikre funn av brent bein, keramikk eller fotgrøft. De har derimot en typisk form og størrelse, samt kullholdig fyllmasse. Det kan vaere snakk om bortpløyde gravhauger og derfor usikkert om selve graven er intakt eller tapt sammen med haugmassene, skriver arkeolog Hege Andreassen, som har ført rapporten i pennen for Fylkeskonservatoren.
Hun stod for registreringsarbeidet sammen med kollegene, arkeolog Joakim Wintervoll og arkeolog, konservator og prosjektleder dr. Ghattas Sayej.
De udefinerte nedgravningene kan vaere avfallsgroper, rester av produksjonsgroper og noen kan også vaere mulige gravminner. Det ble ikke registrert noen sikre kokegroper eller steinfylte stolpehull.
Blant de stolpehullene som ble funnet, er det minimum et mindre langhus, slås det fast i rapporten.
De resterende stolpehullene varierer i størrelse og spredt utbredelse.
– Det er sannsynligvis snakk om flere hus og også antakelig flere faser av hus, skriver Andreassen.
Funn i 2012
Disse funnene er sammenliknet med det som ble funnet på andre siden av E39 på Rom i en arkeologisk utgravning i 2012. Den gang ble det funnet en grav og minimum 20 hustomter, en overbygd smie og flere mindre stolpeansamlinger. Husene ble datert helt tilbake til mellomneolitikum, men den største aktiviteten var fra mellom yngre bronsealder til førromersk jernalder.
Det som nå er avdekket på Helsehus-tomta blir sett i sammenheng med de nevnte funnene fra 2012.
– Her er det snakk om lang brukstid. Bosetting og aktivitetssport helt fra mellomneolitikum og fram til overgangen mellom høy- og senmiddelalder, skriver Hege Andreassen i rapporten.
Vil frigi
Som Fylkeskonservatorens prosjektleder, dr. Ghattas Sayej sa til Lister i begynnelsen av juni, vil Helsehus-tomta bli fredet og må frigis.
Dette gjentar Sayej i e-brevet som ledsager oversendelsen av den arkeologiske rapporten til Lyngdal kommune.
– Planen er i direkte konflikt med kulturminneloven og det må søkes om dispensasjon for å frigi lokalitetene før eventuelle tiltak kan settes i gang, skriver arkeologen og konservatoren.
Men kommunen kan likevel gå videre med saksgangen som planlagt for å legge planen ut på offentlig høring.
– Fylkeskonservatoren vurderer samfunnsinteresser høyt i denne saken og kommer til å anbefale frigivelse av begge lokaliteter. Når planen er på høring, sender vi en dispensasjonssøknad til Riksantikvaren og be dem om å gi dispensasjon for de berørte kulturminner på vilkår at det blir foretatt en arkeologisk undersøkelse, avslutter Sayej.
Utgravningene vil forsinke byggeprosessen for Helsehuset. Det er tidligere antydet at byggestart tidligst kan bli våren 2018. Det betyr i så fall at bygget kan tas i bruk i 2020.
Fylkeskonservatoren vurderer samfunnsinteresser høyt i denne saken og kommer til å anbefale frigivelse av begge lokaliteter. GHATTAS SAYEJ