Vaersjekk fire ganger daglig
Kåre Heimvoll er vaerobservatør på Lista
Kåre Heimvoll observerer vaeret slik det er. Det bidrar til å gjøre vaermeldingene stadig bedre.
Vaermeldingen er matematiske beregninger – som ikke alltid stemmer. Gjennom over 150 år har vaerobservatører i hele Norge observert, notert og registrert vaeret slik det faktisk ble.
Fire ganger daglig
–Når det plinger i telefonen, så er det ofte tid for ny «met», sier Heimvoll.
Fire ganger daglig, hele året, får han varsel når det er observasjonstid. Heimvoll har akkurat fått «metvarsel» og går rundt og studerer skylaget.
– Jeg anslår jeg hvor høyt skyene ligger. Hvis det er nedbør, skal jeg vurdere hva slags type nedbør og hvor kraftig det er, forklarer Heimvoll.
En stor mørk sky henger over Lista. Den naermer seg Heimvolls hus. Han er usikker på om det faller regn fra skyen, men konkluderer klart med at det er en regnsky.
Han forklarer hensikten med vaerobservasjonen slik:
– Hvis man gjør den samme feilen om og om igjen, og ingen korrigerer, så fortsetter man å gjøre den samme feilen. Men om man får tilbakemelding, så kan man justere seg og rette feilene. Slik er vaerobservasjonene på en måte et verktøy til å justere de matematiske beregningene.
Han tok over som vaerobservatør på Lista etter Lauritz Lorentzen og har observert og registrert i litt over et år. Det er en oppgave han trives med.
–Man må vel vaere litt over middels interessert i vaer for å holde på med dette, humrer han.
Han har god utsikt på eiendommen i Fyrveien. Han ser til Lista og til vindmølleanlegget.
– Jeg vet høyden på fjellene. Det er en god hjelp når jeg skal anslå høyden på det nederste skylaget, sier Heimvoll.
Han har også andre triks på lager. Han holder armen strak og knytter neven,
–Hvis en skydott er på størrelse med knyttneven, så er skydotten på rundt 1.800 meter, forklarer han.
Nyttig og avslørende
Presise vaermeldinger er ikke praktisk for folk flest, men veldig nyttig for en rekke yrkesgrupper som fiskere, piloter og bønder. Vaerobservasjonene som gjøres i hele landet er dessuten med på å gi andre viktig informasjon.
– Forsikringsselskapene kan vaere interessert i hvordan føre og skydekke var en bestemt dag. Dersom det hevdes at en ulykke ble forårsaket av at føreren ble blendet av solen, kan vaerobservasjonene bekrefte eller avkrefte dette, forklarer Heimvoll.
Mulige langtidsvarsler
Heimvoll også jevnlig vannprøver for Havforskingsinstituttet. Hver 10. dag drar han ut på sjøen og sender en sonde ned 300 meter. Saltinnholdet måles, og temperaturen sjekkes på flere dybder.
– I de øverste 100 meterne kan temperaturen svinge veldig. I de store vannmassene under er temperaturen mer stabil, forklarer Heimvoll.
Noen ganger avviker temperaturen på dypt vann relativt mye fra middeltemperaturen. Hvis det brått skifter til kaldere vann, kan dette gi en pekepinn på at kaldere vaer er i vente. Og omvendt.
– Min erfaring er at vaeret best kan forutsis i vinterhalvåret når dette skjer. Noen ganger kan jeg gi et langtidsvarsel og si om det blir en snøfattig eller kald vinter, avrunder Heimvoll.