Vil ha hørselsfokus
Setter ordblindhet for ørene på dagsorden
To av barna til Anne Osestad Jørgensen hadde en hørselsvanske som i barndommen ble forvekslet med at de var evneveike.
– APD er en kjent hørselsproblematikk ute i verden. I USA startet de å sjekke for dette alt i 1963, Australia har kompetansesentere, Danmark har egen klinikk. I Norge har ingenting. På Lyngdal legesenter er det to leger som vet om APD, ellers er det lite kjent. Du kan gå på helsestasjonen, og de har ikke peiling. Det vi snakker om er en hørselsvanske som ikke kan oppdages med en vanlig hørselstest. Det som skjer er at hjernen misforstår hva øret hører. Det er ikke øret som er skadet, men nervebanen mellom øret og hjernen, forteller Osestad Jørgensen
Lite kjent i Norge
Osestad Jørgensen kaller selv APD for den skjulte diagnosen. Hennes to eldste barn som i dag er 25 og 23 år gamle, fikk etter mange års kamp fra foreldrene konstatert at de hadde APD.
– For et barn er de tre første leveårene de tre viktigste årene for utvikling av alt, ikke minst språket. Per i dag er det ingen som sjekker hva du hører, de foretar kun en hørselstest. På nyfødte sjekker de om barna hører lyd. Det er ikke nok. Vaeske på øret er et stort faremoment, for har ikke barnet hørselssansen sin åpen, blir lyden lagret feil i hjernen. Dersom nerven mellom øret og hjernen ikke er ferdig utviklet, vil lyden komme inn feil. Lyd og bokstaver henger sammen, og får ikke barnet inn riktig lyd på øret, blir bokstavlydene lagret feil. Det resulterer i at barna babler i stedet for å prate reint fordi hjernen ikke har oppfattet hva som er korrekt. Dette har ikke det norske helsevesenet tatt tak i, og det er det vi skal sette fokus på, sier Osestad Jørgensen.
Stor utbredelse
Sammen med lokallaget for Farsund, Lyngdal og Haegebostad i Hørselshemmedes landsforbund, skal de 21. september holde en informasjonskveld om temaet på Farsund fjordhotell.
– Vi kom i kontakt med Anne (Osestad Jørgensen, red. anm.) for flere år siden om denne problematikken. Hun sitter inne på kompetanse. Vi mener det er svaert viktig å formidle dette ut til leger, helsepersonell, barnehager og laerere i tillegg til andre. Utbredelsen er større enn folk flest er klar over, sier styremedlem i lokallaget, John Olav Stålesen.
Bruker øynene
Osestad Jørgensen forteller om den kampen hun og familien måtte kjempe for å få en korrekt diagnose på de to eldste barna. Når barna var i klasserommet og det var mye lyd, opplevde de kaos i hodet. Det samme skjedde når de var ute blant større forsamlinger, som på kjøpesentere. Hjernen klarte ikke å plassere og tolke lyden korrekt, fordi nervebanen er skadet.
– For å finne disse barna, må vi se på atferdsmønsteret til barna. Disse barna bruker øynene fordi de «kobler» ut ørene. De blir ekstreme på å bruke øynene. Hva gjør vi i skolen med barn som har problemer med å laere? Vi laere dem å se bedre. En laerer vet ikke hvordan han skal få en elev til å lytte bedre. Laereren viser på tavla, men barnet kan ikke skrive på tavla og lytte samtidig fordi vedkommende må bruke øynene hele veien. Hele veien faller de ut. Da er ikke veien lang til PPT og barnevernet, fordi man ikke kan finne en diagnose på barnet. Fokus settes da på foreldrene om de har sviktet. Det er utallig mange barn som får feil diagnose fordi man ikke har nok kunnskaper om APD. Med hjelp av enkle hjelpemidler som kan formidle lyden til hjernen, kan disse personene få en helt ny hverdag, forteller Osestad Jørgensen.
Det vi snakker om er en hørselsvanske som ikke kan oppdages med en vanlig hørselstest. ANNE OSESTAD JØRGENSEN