Avviser trusler
– Jeg kan avkrefte at politiet «truet» de pågrepne med varetektsfengsling, sier påtaleleder Terje Kaddeberg Skaar.
Regionavisen Lister tok kontakt med lensmann Jan Terje Aas for å få bekreftet datoene for de første avhørene av 35-åringen og 28-åringen. Vi ønsker også å spørre om når politiet første gang tok kontakt med 21-åringen for å få bekreftet eller avkreftet om han var blitt utsatt for vanntortur.
Aas svarte at siden saken er på påtalenivå, så måtte vi kontakte politiadvokat Ole Martin Paulsen. Hvis han skulle uttale seg, så måtte han ha tillatelse til det fra Paulsen.
Lister spør Paulsen i en sms om hvilke datoer 35-åringen og 28-åringen ble pågrepet og tatt inn til avhør første gang. Paulsen svarte at han var i retten og tidligst kunne svare samme ettermiddag. Lister svarer da at det er lensmannen vi ønsker å snakke med og at dette hadde vaert mest praktisk. Vi ønsket derfor at Paulsen ville gi Aas tillatelse til å uttale seg.
NOE SENERE blir vi ringt opp av påtaleleder i Agder politidistrikt, Terje Kaddeberg Skaar. Han sier at det er han som skal uttale seg om alt i saken. Regionavisen Lister har orientert Skaar om det de dømte og venninnen forteller om avhørsituasjonen hvor de opplevde at de ble truet med varetekt, samt om 21-åringens telefonopptak som de har hørt.
Skaar sier at politiet ikke har lov til å true frem en spesiell forklaring.
– Påtaleinstruksen § 8-2, 4. ledd regulerer hvordan et politiavhør skal gjennomføres i forhold til det spørsmålet du tar opp. Det fremgår der at «løfter, uriktige opplysninger, trusler eller tvang må ikke brukes», sier Skaar.
Videre sier han:
– Men det er forskjell på å true og realitetsorientere. De fleste som blir pågrepet og siktet for alvorlige straffbare forhold lurer naturlig nok på hva som skjer videre med dem. Dersom det er flere uavklarte spørsmål i sakene informeres de om at varetektsfengsling kan bli aktuelt. De fleste varetektsfengslinger som skjer på bakgrunn av fare for bevisforspillelse, er jo nettopp i de saker hvor siktede ikke erkjenner straffeskyld.
– Men uten at du tar stilling til saken, er det ok i en avhørssituasjon å si at «hvis du ikke forteller oss det vi vil høre, så blir du sendt i varetekt i 14 dager med brev- og besøksforbud?», eller «hvis du ikke sier sannheten, så blir kompisen din sendt til Kristiansand i 14 dager i varetekt»?
– Nei, selvsagt kan ikke en politimann formulere seg slik, sier Skaar.
– KAN DEN aktuelle polititjenestemannen, eller du på vegne av ham, bekrefte eller avkrefte at avhørsituasjonen var slik de dømte forteller om i dette intervjuet?
Skaar skriver følgende svar på dette spørsmålet:
«Jeg kan avkrefte at politiet «truet» de pågrepne med varetektsfengsling. De aktuelle polititjenestemennene som jobbet med den aktuelle saken denne kvelden kjenner seg ikke igjen i den beskrivelsen. De bekrefter varetektsfengsling var et tema, men på den måten som jeg har skissert ovenfor i artikkelen. De siktede var, naturlig nok, spent på hva som kom til å skje videre. Til orientering er det for øvrig ikke etterforskerne som avgjør om en siktet skal fremstilles for retten med begjaering om varetektsfengsling. Det er politiadvokaten som avgjør dette på bakgrunn av sakens dokumenter.»
– Kan den aktuelle polititjenestemannen, eller du på vegne av ham, bekrefte eller avkrefte at polititjenestemannen spør 21-åringen gjentatte ganger om han er blitt utsatt for tørrdrukning, slik de dømte og venninnen forteller i dette intervjuet, og at 21-åringen benektet dette flere ganger?
Skaar svarer:
«Den aktuelle samtalen fant sted 2. desember 2015. Polititjenestemannen som foretok samtalen har skrevet rapport om innholdet i samtalen samme dag som samtalen fant sted. Rapporten bekrefter at fornaermede i saken avviste at han hadde blitt utsatt for noe mot sin vilje»
PÅTALELEDEREN påpeker videre at rapporten for øvrig har vaert vedlagt straffesaksdokumentene siden 2. desember 2015 og således vaert tilgjengelig for de tiltalte og deres forsvarere. Skaar påpeker videre:
«Spørsmålet om fornaermedes holdning til hva som hadde skjedd var også et tema under hovedforhandlingen i tingretten. Rapporten fra polititjenestemannen var også vedlagt straffesaksdokumentene til Agder lagmannsrett, og således en del av lagmannsrettens vurderingsgrunnlag når den avviste anken fra de domfelte. Dommen ble som kjent rettskraftig etter at også Norges Høyesterett den 30. mai 2017 avviste ankene fra de domfelte. Rapporten var også vedlagt saksdokumentene til Norges Høyesterett. Siden Lister24 har gitt dette temaet et relativt stort fokus er det viktig for politiet å få frem at dette har vaert kjent for samtlige av rettens aktører både før og under hovedforhandlingen.»
– Ble det tatt opptak av avhørene?
– I dag gjøres det rutinemessig lydopptak av avhør hos politiet, i de alvorligste sakene gjøres det også opptak med bilde. I 2015, da det aktuelle avhøret fant sted ble det ikke gjort lydopptak.