Si nei til smuglerøl
Tolletatens 2017-statistikk viser nye rekorder, og aldri før er det blitt beslaglagt så mye alkohol. Ølsmugling dominerer denne delen av statistikken, der beslagene har økt fra rundt 400.000 liter for firefem år siden til 575.000 liter i fjor. Med slike tall blir privatpersoner som forsøker å tøye kvoten, naermest usynlige i bildet. Dette dreier seg om profesjonelle, i ordets kriminelle betydning. Fjorårets største fangst på én dag gjaldt to vogntog med til sammen 45.000 liter i lasten.
16 av billastene var på over 10.000 liter. Smuglerne opererer med store volumer, høy risikovilje og er godt organisert, oppsummerer tolldirektør Øystein Børmer på etatens nettside.
I hvilken grad økningen i beslag kan knyttes til skjerpede tiltak fra myndighetenes side, er vel ikke godt å si. Tolldirektøren peker på nye overvåkingskameraer ved grenseovergangene som et vesentlig bidrag i så måte. Godt etterretningsarbeid og samarbeid over landegrensene kan tilføyes. Uansett er det tankevekkende at et høyst legalt og så lett tilgjengelig nytelsesmiddel som øl utgjør et så attraktivt forretningsområde for utenlandske kriminelle aktører.
norske ølpriser - hvilket vil si: alkoholavgifter - har alltid vaert en naerliggende forklaring. Og den legale handelslekkasjen til nabolandene kan gjerne tjene som et korrektiv til avgiftsglade politikere. Men det blir meningsløst om østeuropeiske bander skulle legge rammebetingelsene for norsk alkoholpolitikk. Og prismessig vil det uansett profitt vaere umulig å konkurrere med ølbokser som koster 2-3 kroner i Polen og er langt sterkere enn norsk ”butikkøl”.
svaret på denne konkurransen kan bare vaere å systematisk gjøre Norge mindre attraktivt for kriminelle bander. Da blir det ikke bare et spørsmål om oppdagelsesrisiko og straffenivå, men like mye om det markedet som utgjør grunnlaget for smuglertrafikken. For å få avsetning for alt ølet, i tillegg til smuglersprit og -vin, kreves det en velorganisert distribusjon til ”vanlige folk” - som muligens kan trenge litt bistand til å løfte blikket over prislappen. For her handler det om en trussel mot norske arbeidsplasser og om elementer i en svart parallelløkonomi som i siste instans truer velferdssamfunnet.
Den legale handelslekkasjen til nabolandene kan gjerne tjene som et korrektiv til avgiftsglade politikere.