Når hat og hevn råder
Jeg tok to videreutdanninger som sykepleier. Mange år siden. Palliativ sykepleie var den ene. (For alvorlig syke og døende pasienter og deres pårørende.) En viktig del av dette er å lindre smerte. En kjent og svaert dyktig lege hadde forelesning og sier: «Smerte avler smerte». Han har gitt ut laerebøker.
Kan vi overføre det til et annet menneskelig ståsted? For eksempel: Hat avler hat? Går ikke det i arv? Hevn avler hevn? Eller?
Jeg reiser spørsmål som kanskje ikke gir et eksakt svar, men å tenke at vi kan overføre hat og bitterhet i generasjoner er farlig. Veldig farlig.
Etter å ha sett Brennpunkt, onsdag, 6. desember 2017 blir tankene intensivert. Hat og hat.
Hvite, halvkriminelle tullinger hater sionistene, ultra nasjonalistiske jøder hater alle andre enn seg selv, Den amerikanske presidenten hater alle som ikke ser han som sin Gud, IS hater stort sett alle (også en gjeng kriminelle, utilpasset tullinger, som nazistene i Brennpunkt). Glemmer vi ordet forsoning i en kontekst der jødene også kan bidra? Å ikke okkupere Palestinske områder, altså ulovlig bosetting? I søndagsrevyen 21.januar 2018, var det et innslag fra Rwanda. Som et ledd i forsoning dyrket de kaffe. Sammen. Økonomien i dette landet peker oppover, menneskene forstår at å leve sammen, betyr å respektere hverandre, ville hverandre godt. Som den eneste mulighet. De ønsker å tilgi, forsones og leges etter ufattelig lidelse. Gå videre. Jeg er imponert. Motsatsen er: Israelske ulovlige bosettinger ødela oliventraer som var hundrevis av år gamle denne uken. Olivenlunder som palestinere har dyrket frem og forsørget sin familie med.
I generasjoner. Altså, destruktive, hatefulle og ulovlige handlinger som staten Israel tillater.
Rwanda, Balkan, Armenere, Sør-afrika osv?? Når fikk det jødiske folk hjelp til forsoning? De siste 40 år har jeg kun opplevd sorg og hat fra mange jøder. Fra jødiske samfunn og en del norske menigheter. Hva disse menighetene ønsker er litt uklart for meg, ser at de stadig ber for det jødiske folk. Det er forståelig, historien er ufattelig grusom, men ikke unik. Gir det mening å føre hat og hevntanke videre? Også for andre folkegrupper som har vaert utsatt for folkemord har forsoning vaert viktig. Nelson Mandela er kanskje en å lytte til når det jødiske folk omfavner og viderefører hatet og hevntanken til nye generasjoner.
«For størst av alt er kjaerligheten». Som kristen, kan jeg aldri noensinne forstå det hatet og hevntanken mange jøder viderefører og presenterer. Når skal nok vaere nok? Heter det kanskje ikke i din bibel: «Lat oss alle komme», osv
Min bønn til min Gud: Må alle verdens religioner, alle folk, alle barn, finne trøst i forsoning og ikke la hatet gå i arv.
Vennlig hilsen Åse Vegge