Direktør takker for seg
Da Torfinn Knutsen som 18-årig elektrolaerling begynte ved Fibo-trespo i 1989, drømte han ikke om at han 20 år senere skulle bli direktør.
– Du kan ikke gå på BI, Handelshøyskolen eller NTNU og tro at du blir en god leder. Det er ikke slik verden fungerer. Enten har du det i deg, eller så har du ikke. Det er ikke noe du laerer, men noe du laerer deg til. Noen er naturlige ledere, andre er det ikke, sier Knutsen og lener seg fremover.
– En skal aldri bagetallisere det å ha en solid utdannelse. Det ser jeg i funksjoner i dag. Jeg skulle gjerne ha hatt en master i økonomi eller teknologi. Samtidig vet jeg at jeg da ikke hadde sittet her. Da hadde jeg gjort noe helt annet. Det har derfor ikke vaert noe tap for min del. Jeg hadde tydeligvis noen egenskaper som jeg ikke var klar over da jeg var yngre, og som har forsterket seg igjennom årene. Jeg har tatt de mulighetene som har budt seg. Jeg sier ikke nei, jeg vil heller prøve og trege etterpå, sier Fibo-sjefen.
ETTER NESTEN TI ÅR i sjefsstolen ved
Fibo på Kvavik i Lyngdal, vil han onsdag ha sin siste arbeidsdag. Da skal han begynne i egen virksomhet som konsulent overfor bedrifter som vil organisere arbeidsstrukturen etter Lean-metodikken.
– Det blir litt rart å slutte her, jeg har vaert en del av både Fibo-trespo og det som senere ble Alloc i nesten 30 år. Men alt har sin tid. Jeg har vaert direktør her på Fibo i over ti år, og nå fant jeg ut at muligheten for å gjøre noe nytt var nå. Derfor starter jeg opp egen virksomhet fra 1. februar med egen konsulentvirksomhet der jeg først og fremst skal hjelpe virksomheter med å få satt ut i livet organisering etter Lean-metoden, sier Knutsen.
TORFINN KNUTSEN er den unge lyngdølen som egentlig ikke hadde planer om å bli direktør og etter hvert en fremtredende posisjon i sørlandsk naeringsliv. Da han i 1989 kom inn som elektrolaerling ved Fibo-trespo, var det naermest en tilfeldighet at han havnet ved fabrikken på Rom.
Flere bedrifter slet på slutten av 1980-tallet som følge av finanskrakket høsten 1987. Rentene var skyhøye, jobbene vokste ikke på traer. Sommeren
1989 protesterte kinesiske studenter mot myndighetene, samtidig med at kalde krigen gikk mot slutten da portene i Berlinmuren falt. MIDT I DENNE EPOKEN begynte Knutsen sitt virke ved Fibo-trespo. Planen hans var å starte opp eget elektroinstallasjons virksomhet etter at fagbrevet var sikret. Men slik gikk det ikke. Allerede som
23- 24-åring ga ledelsen ved våtroms- og benkeplateprodusenten ham den første lederjobben.
– Da jeg startet i min første jobb på Fibofabrikken var det sommerjobb som elektriker. Det var litt dårlig med laerlingeplasser på den tiden, så da fortsatte jeg her som elektriker og litt i produksjonen. Den første kontorjobben jeg fikk var produksjonsplanlegging, sier Knutsen. Plutselig bryter han ut.
– Det var egentlig ikke min første kontorjobb. Den hadde jeg allerede som fem åring ved veikontoret i Herdalen. Naboen min, Elias Herdal, jobbet da på veikontoret. Der hadde jeg egen pult, eget stempel. Fikk feriepenger, bladet «Veien og vi» i posten. Herdal var litt oppsynsmann, så jeg var ute og kjørte litt lastebil. Det var himla gøy. Ut på dagen tuslet jeg hjem med sekken på ryggen og gjort min innsats for veiene i distriktet, humrer direktøren.
DE SISTE TRE tiårene har produksjon av produkter basert på trevirke og laminat revolusjonert industrien i Lyngdal.
– Da Fibo og Alloc skilte lag i 1998, fulgte jeg med til gulvdivisjonen som ble Alloc. 24 år gammel ble jeg ansatt som produksjonsleder, og siden har jeg hatt lederoppgaver. I Alloc begynte vi med klikkgulvene, innkjøring av nytt utstyr. Jeg var med på hele investeringstiden med planlegging. Når en ser tilbake, var det ikke så gøy å jobbe nesten døgnet rundt da det sto på. Men etterpå innser en hvor fantastisk resultatet ble.
– Etter hvert ble den en «skilsmisse» mellom Fibo og Alloc?
– Berry-group kjøpte Alloc av Norske Skog flooring i 1998, mens Norske Skog solgte Fibo-trespo til Geir Drangsland. Vi skiltes som venner, det var helt tilfeldig hvor i lokalene de to virksomhetene holdt. I ettertid ble det konkurranse mellom de to. Når Alloc begynte å produsere vegg, da begynte det for alvor. Jeg var i ledergruppen, og var med og pushet på for at Fiboen måtte finne egne lokaler. Vi måtte jo kjøre igjennom den andres lokaler for å komme til ferdigvarelageret vårt. Det kunne ikke fortsette. Det var en nødvendig, men ikke biter skilsmisse, forteller han.
I 2007 ble han kontaktet av Byggma konsernet om han ville overta som produksjonssjef ved den nye Fibo-fabrikken på Kvavik. Et snaut år senere ble han utnevnt som fabrikkdirektør. I 2009 begynte virksomheten å organisere aktiviteten etter Lean-prinsippene.
– Dette er en tankesett og kultur som bygger på sunn fornuft, der en utnytter maksimalt de ressursene en har til disposisjon. Det er bygg, maskinpark, men ikke minst menneskene som er i systemet. En kutter ned på sløsing og aktiviteter som ikke gir noen verdi, hverken for bedriften eller kundene. Sette rett og slett forbedringer i system. En prøver å få folk til å jobbe på en litt lurere måte for å få mer ut av dem. Få dem til å bruke tiden på mer fornuftige ting. Det fikk vi en god start på, forteller han. – Hvorfor gjorde dere det?
– Vi hadde behov for det. Det så ikke ut her i den nye fabrikken. Jeg begynte å laere litt om disse prinsippene i 2008. Når de kunne bruke denne metodikken ved Hydro på Karmøy, da kunne vi gjøre det her også. Vi brukte mange timer på å laere oss dette før vi kjørte dette ut i praktisk arbeid ut i produksjonen og i administrasjonen. Dette har jo resultert i at vi har blitt kjent for produktene og for måten vi har driftet bedriften. Det at vi innførte dette prinsippet, gjorde at vi fikk kompetanseprisen i 2013, sier han. – Kan du si at involveringen dere har med de ansatte har medvirket til utviklingen?
– Uten tvil! Det blir enormt effektfullt når en får alle til å jobbe mot samme mål. Vi har bygget opp en laerende organisasjon. Samtidig har vi utviklet produkter som folk vil kjøpe. Vi har i dag 32 prosent markedsandel på våtromsvegg i Norge. 70 prosent av omsetningen vår er her i Norge. Vi tredoblet produksjonen med samme bemanning og utstyr samtidig med at vi holdt på med produktutvikling og LEAN. Det har vaert fantastisk gøy å ha først vaert med på å flytte til en ny fabrikk, og at en ti år senere, med nye eiere i ryggen, bygger ut fabrikken, avslutter han.