Trylletime
Jeg fant poteter, noen rotgrønnsaker og en gjeng med småkål innerst i kjøleskapsskuffen. Derfra var det to veier: bruk eller kast.
Du kan kaste – og få både dårligere samvittighet og dårligere råd. Eller du kan bruke: Trylle fram et måltid av glemte råvarer fra kjøleskapet. Nyte smaken av god, grønn samvittighet, et ryddigere kjøleskap og noen sparte kroner.
I GRØNNSAKSSKUFFEN hjemme hos meg befant det seg noen norske holdbare vintergrønnsaker: mandelpoteter, jordskokker og sellerirot. Pluss rosenkål og noen av de små nye superkålene, rosettkål, som selv etter flere ukers glemsel i mitt kjøleskap hadde holdt form og farge på imponerende vis. Rosettkål fra Toten er en krysning mellom rødkål og rosenkål, noe som er tydelig både på smak og utseende. Rosenkål og rosettkål blir selve munnfullene og «tygget» i suppa. Det går fint å droppe rosettkålen hvis du ikke finner den i butikken.
På toppen er det knasende godt med noen ristede kjerner og litt ristet brød. Både ristede gresskarkjerner, pinje og solsikkekjerner har sin rette adresse her. Du finner sikkert noen kjerner i skapet og en skalk i brødboksen? Brød som har sett sine beste dager, blir supert her, bare gni det inn med litt olivenolje og grill det i panne eller ovn.
SELVE SUPPA er full av fiber, naering og smak. Den blir fyldig, fremfor vandig, når alle ingrediensene kjøres godt sammen med stavmikseren. Husk at alt i kjelen skal kokes helt mykt før du kjører suppa sammen. Er du utålmodig, blir det mange små klumper som er vriene å få vekk selv med en stavmikser. Da er en runde i silen eventuelt neste operasjon.
Smaken må ikke vaere for søt. Rotgrønnsaker og poteter er generelt søtt, så litt sitronsaft og noen skjeer rømme gir tiltrengt syre. Suppa skal heller ikke vaere for fet. Derfor er det melk og buljong som er vaesken her. Stivelsen fra potet og andre grønnsaker gir suppa den fylden som fett/fløte i andre tilfeller ville tilført. Sellerien gir en pikant buljongsmak, jordskokkene et artig nøttaktig preg og poteten den milde og jordlige smaken alle liker.
På EN VEGETARISK tallerken er det viktig, for en som elsker fisk og kjøtt, å kjenne at man har spist et komplett måltid når man er ferdig.
At noe i retten demper «savnet» etter animalsk eller marint protein. Det kan løses ved at retten er stor og mettende, at den har kraftige og sterke smaker, eller at man spiser noe som har mye «tygg». Råstekt rosenkål har en slik effekt her. De blir søte, stekte, smaksrike og utgjør gode munnfuller. Derfor er det viktig at det er en del av dem i suppa. Den rødlige rosettkålen bringer inn farge og et litt sprekere utseende.