Angivere, frontkjempere, Abwehr-agenter og Ns-folk hedres
Stiftelsen Arkivets minnevegg med 3.500 navn fra vår landsdel bør snarest rives ned og skrives om.
Minneveggen var ment å skulle hedre sørlandske patrioter som ble arrestert under krigen, men Arkivet har klart å føre opp og dermed «hedre» en rekke personer som samarbeidet med okkupasjonsmakten og som etter krigen fikk opp til 15 års straff.
OMVISNING av skoleklasser og guiding av besøkende i lokalene til Stiftelsen Arkivet starter som oftest i «Minnegangen» i den lange trappa i den gamle hovedinngangen. På begge veggene her er det satt opp flere store messingplater, hvor omkring 3.500 navn på sørlendinger som ble arrestert av tyskerne er risset inn. En god og verdig ide som ble realisert i 2001. Navnene som ble ført opp på minneveggen skulle hedre de menn og kvinner som ble arrestert for motstandsarbeid eller som gisler.
Men saken er den at Arkivets minnevegg også inneholder flere titalls navn på personer som riktignok ble arrestert av tyskerne, men som etter krigen ble dømt for å ha angitt patrioter, vaert provokatører, for å ha deltatt på østfronten på tysk side, for å ha latt seg verve som tyske Abwehr-agenter eller vaert medlem av NS (Nasjonal Samling) eller NSUF (Nasjonal Samlings Ungdomsforbund)!
Du som altså har stått og latt øynene falle i respekt over de mange navnene på minneplatene, i den tro at de bare viste navn på arresterte motstandsfolk og gode nordmenn, må altså tro om igjen. Du har blitt lurt av Stiftelsen Arkivet. Minneveggen «hedrer» nemlig, etter mine beregninger, omkring 40 landssvikere som ble straffedømt under rettsoppgjøret.
HER FØLGER noen eksempler på landssvikdømte på Arkivets minnevegg: La meg begynne i min oppvekstkommune Lyngdal. På minneveggen på Arkivet står navnet PEDER MEIDELL LARSEN. Han meldte seg 20 år gammel inn i NS 1.3.1942, men ble arrestert samme år av Det tyske sikkerhetspolitiet (Sipo) for ulovlig fravaer under arbeidstjeneste. For å slippe ut fra Kristiansand kretsfengsel, lot han seg verve som agent for Sipo i januar 1943, og ble sendt på anleggsarbeid i Lyngdal for å komme på sporet av Milorg der. Han fikk leid hybel hos den 60 år gamle gårdbrukeren Ole Albert Lauen, og stod og lyttet ved kammersdøra som førte inn til stua. Lauen var over hodet ikke involvert i illegalt arbeid, men en kveld snakket han i stua til kona om en lyngdøl som hadde gjemt unna et jaktgevaer og en radio. Larsen overhørte dette og gikk til sine tyske føringsoffiserer Petersen og Lipicki og sa at Lauen var involvert i motstandsarbeid. Lauen ble arrestert 8.3.1943. På Arkivet ble han slått forferdelig i mange dager av Wehus og Lipicki med gummikøller, stokker og stålfjaerkølle. Lauen sa som sant var, at han ikke kjente noen i Milorg. Han ble så ille torturert at han ble lagt inn på sykehuset i Kristiansand og fikk omfattende behandling. Da Lauen kom seg, ble han sendt til Grini, deretter til Nn-leiren Natzweiler. Høsten 1944 kom han til KZ Dachau, hvor han så vidt overlevde.
Meidell Larsen gjorde flere forsøk på å infiltrere motstandsgrupper på Agder, og ga seg ut for å vaere på flukt fra Gestapo. Mot slutten av krigen fikk han i oppdrag å oppsøke Wehrmachtsoldater i Kristiansand for å høre hvordan de ville stille seg ved en alliert invasjon. Angiveren Meidell Larsen ble under rettsoppgjøret av Agder lagmannsrett 11.11.1946 dømt til sju års tvangsarbeid og tap av borgerlige rettigheter i ti år. Saken ble anket til Høyesterett, hvor straffen 17.4.1947 ble økt til ti års tvangsarbeid. Peder Meidell Larsens navn har nå i 17 år blitt «hedret» på Arkivets minnevegg. Hadde min sambygding, Ole Albert Lauen, visst om dette, hadde han snudd seg i sin grav.
PÅ ARKIVETS minnevegg står det innrisset minst to navn som begge gikk i tjeneste for Abwehr (den tyske militaere kontraspionasje- og etterretningsorganisasjon). En av disse er ROLF ANDREASSEN ULLEBERG. Han ble medlem av NS 1.9.1941 og tilbød Kerner å spore opp sabotører og kommunister hvis betalingen var god nok.
Ulleberg ble Abwehr-agent og første oppdrag gikk ut på å oppspore to av Norges mest effektive sabotører: Asbjørn Sunde og Petter Bruun i Osvaldgruppa. Dette lyktes ikke, men høsten 1943 infiltrerte han ei nyhetsgruppe på Evje som hadde tilknytning til Norges kommunistiske parti. Over 20 personer ble arrestert, og Ulleberg fikk utbetalt 1 200 kroner. Han ble sommeren 1944 sendt til Grini for å få tak i opplysninger blant gode landsmenn. Etter krigen ble han dømt til 15 års fengsel. Abwehr-agenten er «hedret» på Arkivets minnevegg.
På minneveggen er det ytterlige ført opp navnene på to personer fra Kristiansand som også ble dømt til 15 års tvangsarbeid.
LEIF MARTIN Nordby Østby var sjåfør og ble arrestert av Sipo i Kristiansand 9.6.1942 for underslag, tyveri og falsk anmeldelse under hans tyskerarbeid. I fengslet anga han fire gode nordmenn som var på vei i båt utenfor Arendal til England. Disse ble sendt til konsentrasjonsleirer, der to av dem døde. Østby arbeidet også for Sipo, ble dømt til ni års tvangsarbeid, men «hedres» på Arkivets minnevegg [oppført der som Østby, Leif].
Arkivets minnevegg inneholder også navn på frontkjempere. En av dem er BJØRN LUND, som også i ti måneder var livvakt for Quisling, og ble dømt til åtte års fengsel.
Paradoksalt har Arkivet på minneveggen satt opp navene til to Ns-menn som gjorde fangevoktertjeneste på Arkivet under krigen.
Videre inneholder minneveggen navnene på et titalls personer som meldte seg inn i NS, men en del av disse ble trolig presset inn i partiet, eller meldte seg inn for ikke å miste jobben.
Ingen av de omkring 40, hvor bare noen få av plasshensyn har kunnet omtales som eksempler i denne kronikken, hører hjemme på minneveggen som skal hedre norske fengslede patrioter i «Torturens høyborg». Her trengs en storrengjøring, slik at nissen ikke følger med på lasset til det som fra 1.2.2018 skal hete Arkivet freds- og menneskerettighetssenter.
Du har blitt lurt av Stiftelsen Arkivet.