Nn av deg selv?
DET MOTSATTE av egoisme er altruisme, som vil si å vaere uselvisk eller uegennyttig. De fleste av oss befinner seg et sted imellom disse polene, vil jeg anta.
Noen av oss har svaert synlige egoistiske trekk, og blir sett ned på. Å ikke gidde å ta din tørn på dugnad i velforeningen, for eksempel, er selvsagt irriterende for dem som samvittighetsfullt stiller opp og gjør sin plikt, og vel så det.
Men det er altså mange grunner til å folk blir som de blir. Hvordan man er oppdratt er fundamentalt for å forstå hvordan mennesker blir senere i livet.
HAR MAN opplevd lite omsorg og dårlig med tilførsel av sosial kapital i oppveksten, kan det føre til at man kommer ut i livet med en følelse av å mangle noe. Mennesker i «psykologisk underskudd» trenger mye fra omgivelsene, men har tilsvarende lite å gi. Konsekvensene kan føre til egoistisk og selvsentrert oppførsel i en evig og umulig kamp for å tilkjempe seg anerkjennelse og oppmerksomhet.
De heldige av oss har med seg omsorg og medfølelse fra fødselen, og har gode rollemodeller gjennom sine foreldre.
Jeg har også lest at egoisme er en egenskap noen barn utvikler i mangel på grenser og føringer fra sine omsorgspersoner. Foreldrene til bortskjemte barn har gitt barna en forståelse for at de ikke trenger å yte noe for å få noe.
MANGLER MAN evne til å vurdere en rettferdig fordeling mellom egne og andres behov, utvikler man en egoistisk vaeremåte, og i verste konsekvens utstøtt. Gleden av å bidra, dele, vaere raus og skape gjensidige relasjoner er gevinsten for å vise at man bryr seg.
Akkurat det bør ikke minst foreldre huske på, neste gang de ikke gidder å vaere med på et oppdrag til felles beste, selv om man både hadde tid og anledning. Barna dine ser deg, og blir kanskje som deg.
NÅR ALT kommer til alt, er det de som stiller opp på dugnad, som tar seg bryet med å påta seg tillitsverv og som generelt er sosialt engasjerte som er vinnerne, både i egne og andres øyne, selv om det kan vaere litt brysomt til tider. Men det er verdt det… Fortsatt god helg!