Pasientenes sang frem

En gammel sang om livet på Farsund sykehus – skrevet av pasientene – er helt spesiell.

Går vi 60-80 år bakover i tiden, var lydbånd og annet teknisk opptaksutstyr ukjent for de fleste. Fortellinger, historier og sanger ble videreformidlet verbalt, dersom ikke noen tok seg tid til å skrive ned det hele for hånd.

Esther Aronsen fra Farsund skrev ned en rekke gamle sanger i 1944-45. Disse sangene er nok i dag ukjent for de fleste. Historielaget har nå fått mulighet til å gjenfortelle disse sangene.

EN SANG er helt spesiell. Den er forfattet og skrevet ned på Farsund sykehus under et opphold der under krigen. Etter som jeg har forstått så er det pasientene selv som har skrevet teksten. Teksten forteller om trygge pasienter i et lokalt miljø. Følgelig får man en følelse av at visse verdier er blitt borte i dagens streben etter å effektivisere og forsøk på å bedre sykehusene og behandlingene der.

DE ØVRIGE sangene som er nedtegnet er gjerne litt triste, forteller om sjølivet og mange år borte fra familie og kjaere, eller om de som går hjemme og venter og som gjerne får et trist budskap som gjør livet tungt.

Esther Aronsen er datter av Birgit og Alvig Hansen, og vokste opp i Storgata i Farsund.

Her er sangen om Farsund sykehus fra 1944. I dag står lokalene tomme.

Bakom sykehusets murer