Fra glemselen

Signy skulle ligge stille, men det var nu ei så greit for hun synes det er ille her å vaere innesperret.

Det ble trist da Dina reiste for hun skapte mye gøy. Da hun lå og fantaserte både om nafta og rødgrøt.

Fiskeboller, loff og kavring på kommando spises må. Søster Laura står og maser, Ulkuspulver skal vi ha.

Harriet har begynt å mase «Bydal, får jeg reise hjem?» Men han svarer nei må vite, det er tre dager igjen.

I de stille aftentimer, vi besøk fra tredje får, og mens Thorhild underholder, Kitty der med bekken står.

Men når de er ute av syne, vi på gulvet i et sprett. Springer rundt i bare skjorta, Julia kan ei ligge rett.

Midt på natta får vi høre, gamle Bestemor på «ti» roper «nå må nokre koma», Livet er så visst en strid.

Også har vi søster Janna, hun skal ha vår beste takk. Om hun enn må bruke slangen, trøster hun med «Alt går bra».

Bendikte går om natten runden, slukker lyset, passer på.

Ingen må om natten lese, hun forsvinner fort derpå. Søster Erna går så stille, alltid snill og alltid blid. Sally hun er alltid villig, Ulli hun gjør alt med flid.

Doktor Bydal er omsvermet, smilet, øynene isaer.

Farbrot kom litt ubeleilig, vi med blomster pyntet var.

Vi kan ei benevne alle,

Mo ei burde glemmes – nei.

Med sitt smil og sitt «gomor`n», kommer han jo litt forsent.

Brønn han triller rundt med «båra» når de syke ei kan gå. Doktor Kristi oss oppmuntrer «Joda» – dette skal nok gå.