Sterke fagforeninger gir gode arbeidsplasser

Det er grunn til bekymring for utviklinga i arbeidslivet. Andelen som er i jobb går nedover. Det skapes ikke nok nye jobber og mange unge sliter med å komme ut i arbeidslivet.

Selv om det går godt i mange sektorer er det i deler av arbeidslivet en alvorlig utvikling. Kriminelle og sosial dumping herjer i deler av arbeidsmarkedet. Lønnsutviklinga til mange grupper har stagnert eller går i feil retning. Forskjellene mellom folk øker. Dette skjer samtidig som andelen fagorganiserte går ned i flere av de samme sektorene. Dette henger sammen. Samtidig måtte opposisjonen på Stortinget 31. januar tvinge regjeringen til å komme med forslag som kan bidra til økt organisasjonsgrad. I stedet ønsker regjeringa og trekke frem de uorganiserte.

«Regjeringen anerkjenner at mange arbeidstakere velger å vaere uorganisert,» står det i regjeringas plattform. At man har rett til å stå utenfor fagforeningsfelleskapet stemmer. Det følger av organisasjonsretten. Men «annerkjennelsen» til regjeringa underkjenner det skeive maktforholdet mange arbeidstakere lever under. I en ny undersøkelse fra Norstat svarer en av fem unge uorganiserte at de frykter negative konsekvenser fra sjefer dersom de melder seg inn i en fagforening. Flere fagforeninger og patruljebesøk avdekker eksempler på slike konsekvenser. Dette presset mot organisasjonsfriheten har ingen plass i regjeringas «nøytrale» historiefortelling.

Hele poenget med å melde seg inn i en fagforening er å utligne dette ujevne maktforholdet. Den høye andelen fagorganiserte i Norge er hovedgrunnen til at slike forhold er lagt bak oss på de fleste arbeidsplasser og at ansatte må behandles med respekt. La oss beholde det slik. Dersom regjeringen mener alvor med et seriøst arbeidsliv bør de komme tilbake til Stortinget med tydelige tiltak for å gjøre det lettere å organisere seg i en fagforening. Skattefradraget for fagforeningskontigenten må økes. I dag er det kun arbeidsgivers skattefradrag som økes, mens de ansattes skattefradrag reduseres. Dette bidrar til å forskyve makta mellom partene i arbeidslivet.

Mange ønsker å vaere med i fagforeninger. Om lag 75.000 meldte seg inn i LO i fjor. Men tilslutningen til fagforeningene kan ikke ses uavhengig av maktforholdene i arbeidslivet. Økt midlertidighet, vikariater, usikre stillinger og bruk av kommersielle vikarbyråer øker fragmenteringen og usikkerheten i arbeidslivet. Dette gjør det også vanskeligere for folk å delta i en fagforening og for tillitsvalgte å følge opp sine medlemmer. Skal vi sikre et anstendig arbeidsliv i framtida er dette et godt sted å starte. Og de som arbeider i en trygg og velorganisert del av arbeidslivet bør opprettholde sitt fagforeningsmeldemskap i solidaritet med dem som arbeider i de delene av arbeidslivet hvor dette fortsatt ikke er på plass.

Lars Klottrup Berge

Faglig ungdomssekretaer LO Vest-agder