Er Grunnloven til pynt?

Motstanden mot en norsk tilslutning til EUS energiunion vokser. Saken blir tatt opp til behandling i midten av mars i Stortinget. Det handler om hvordan prisnivået på strøm skal bestemmes i framtiden. Dersom vi ikke har nasjonal råderett over norsk kraftutveksling, vil muligheten til å utnytte de nasjonale fortrinn til fordel for viktige industribransjer blir tusket bort.

Det som regjeringen innbyr Stortinget til å vedta, er en så betydelig avgivelse av suverenitet til et organ vi ikke er medlem av at Grunnloven krever at et vedtak om dette må skje med 3/4 flertall. Fremstående jurister, bl. a. professor Eivind Smith, har sagt klart i fra om det.

Slik som det nå legges opp til, blir Grunnlovens intensjon oversett. Det betyr at konstitusjonen endres gjennom en praksis som setter loven til side. Det taerer på de nasjonale baerebjelkene og fører til at Norge skritt for skritt glir inn i en tilstand som folkeflertallet aktivt har sagt i fra om at er uønsket.

Det er ikke noe nytt at konstitusjonen endres gjennom praksis. Innføringen av parlamentarismen er eksempel på det. Men den endringen kom som en følge av at folkestyret ble utviklet og sprang ut av folkets aktive ønske. Saken som skal opp i Stortinget handler om det motsatte. Det handler om at folkestyret bit for bit erstattes av et overnasjonalt, byråkratisk og storkapitalistisk fremmedvelde.

Nei til EU ønsker å stoppe denne utviklingen. Vi ser at stadig flere både i lokale partiorganer og fagforeninger nå våkner opp. Vi håper det vil munne ut i massemønstringer slik at vi får en utvikling som styrker folkestyret i dette landet.

I Kristiansand blir det holdt torgmøte 15. februar mot at Norge skal inn under ACER, energibyrået til EU. Det er en god anledning til å si i fra.