Bli med til Nesheim
Jeg trivdes så utrolig godt på Nesheim og i Norge, og har gjort det siden.
I dag besøker vi Nesheim på Lista i serien Bygda mi.
Det forteller Gunn Andreassen, som har bodd på Nesheim siden hun var sju år. Hun bodde her helt fram til for to år siden – da
hun kjøpte leilighet i Farsund.
GUNN BLE født i Brooklyn, og ble svaert glad da hennes foreldre bestemte seg for å overta gården på Nesheim.
– Mine besteforeldre døde på begynnelsen av 60-tallet, og vi kom til Norge på grunn av det. Da overtok min far gården her på Nesheim. Besteforeldrene mine hadde eid gården siden 1920-tallet omtrent. Før det har også noen slektninger bodd her, forklarer Gunn Andreassen, som anslår at huset ble bygget i siste halvdel av 1800-tallet. SOM MANGE andre fra Lista, som reiste over til USA, tok foreldrene hennes mye av kulturen med seg. Blant annet satt de inn store vinduer, og hadde med seg ting som fortsatt ikke var vanlig i Norge.
– Jeg var veldig lykkelig og takknemlig over at jeg kom til Norge. Jeg var ofte på ferie hjemme her, mens vi fortsatt bodde i USA. Jeg trivdes så utrolig godt her, og har gjort det siden, overbeviser hun.
HUN VALGTE å bli norsk statsborger så fort det lot seg gjøre. Etter at hun ble voksen bodde hun noen år utenbys, blant annet på grunn av studier. Men i 1986 var hun tilbake i dette huset på Nesheim. Hun har bodd her helt fram til for to år siden.
– Da ville sønnen min Harald overta. Da var tidspunktet det rette for å gi det over til neste generasjon. Det var kjempefint at det ble i familien, ellers hadde jeg aldri flyttet herfra. Da hadde jeg nok klort meg fast så lenge jeg hadde kunnet, poengterer hun.
GUNN INNVILGER seg turer langs stranda ved Nesheim, opptil flere ganger i uka. Dessuten besøker hun stadig sønnen og samboeren hans.
– Og så må jeg jo se hvordan det står til med blomstene i hagen, og ikke minst katten, sier hun, mens latteren sprer seg i den koselige stua, hvor sønnen og samboeren bor.
Da vi spør henne om spesielle barndomsminner, svarer hun:
– Jeg vil spesielt trekke frem den friheten vi hadde her da jeg vokste opp, og det var flere barn her, som jeg lekte med. Vi tok i bruk marka så fort isen var smeltet. Det var en aktiv barndom. Det var alltid sol; en evig sommerdag, sier hun og smiler lurt.
NÅ HAR altså en av hennes sønner, nemlig Harald Andreassen Kjaerre, overtatt gården. Her bor han sammen med kjaeresten Ine Olsen fra Borhaug, som han tydeligvis trives godt sammen med.
– Jeg bodde noen år i leilighet på Krossnes i Farsund. Det var greit å ha lett vei til skole og slike ting, men det er jo mye greiere å bo her, sier han.
HARALD ER den yngste er tre gutter, og jobber som elektriker i det daglige.
Han benytter seg ofte av både av fiske-
og jaktmulighetene som finnes på Nesheim. Han er sikker på ting:
– Jeg skal ingen steder. Jeg har tenkt å bli boende her, sier han.
I løpet av de siste årene har to boliger blitt til fritidsboliger på Nesheim, men det vil ikke nødvendigvis si at stedet er fraflyttingstruet.
– Det kan vaere godt å vaere litt for seg selv og, sier Harald med glimt i øyet.
KJAERESTEN, Ine Olsen, bodde egentlig i et byggefelt på Borhaug før hun flyttet inn på Nesheim.
– Her er det roligere enn det var der. Og som Harald sa, da vi ble sammen, at om du vil bo sammen med meg må du bo på Nesheim, smiler Ine.
VENSTRE-POLITIKER Beate Marie Johnsen har holdt til på Nesheim i praksis i 18 år.
– Jeg tror det var mange som trodde at jeg var litt gal som kjøpte tomt her ute, fordi Nesheim er kjent for at det blåser veldig mye, sier hun.
Men på denne tiden fikk flere øyne opp verdien i vinden, slik Johnsen sier det.
Det positive med å bo her er fordi det er en naturperle, mener hun, med åpent landskap, yrende og variert fugleliv, strendene og ikke minst det fine turterrenget.
PÅ SPØRSMÅL om hva som karakteriserer folk Nesheim, svarer hun:
– Her er en del innflyttere. For tiden er det vel fem hus det bor folk i, og fire feriehus. Det er ikke så mange av de opprinnelige som bor her. Og så bor det jo en del ungkarer her, som kunne trengt selskap.
Av tidligere beboere nevner hun spesielt avdøde Sverre Nesheim, som beskrives som et unikum som hadde solide kunnskaper om historien her ute på mot det vindfulle havet.
Beates samboer, Harald Schuitema, opplyser er før 1902 gikk vannet mye lenger opp og over det som i dag er jorder, før vannet ble drenert vekk.
– Huset rett utenfor her ble kalt Odden, for det må jo ha vaert en odde, skyter Beate Johnsen inn.
For ikke lenge siden ble det gjort geologiske undersøkelser, hvor man kunne bore 160 meter uten å finne fast grunn. Geologene fant ut dette er en endemorene av Oslo-raet.
– Her er enormt med kulturminner, fra bronsealder, steinalder og også skipsvrak, sier Johnsen og Schuitema.
DET MANGE forbinder med Nesheim i nyere tid er travbanen, Nesheim Travbane. Lederen av Lista Travselskab, Åse Helland, forteller at det også i år blir arrangert travløp her 2. påskedag, slik det har vaert gjort i en årrekke.
– Da samles det hester og travfolk fra Froland i øst til Rogaland i vest, sier Helland, som har mange år bak seg både som deltaker og på arrangørsiden.
Den første hesten hun kjørte var Vicky. – Jeg kan huske at jeg brakk sulkyen på åpningsløpet. Jeg konkurrerte med en av travguruen her, og som jeg slo. Det var stort for ei jente, som jeg var den gang, smiler Helland.
NESHEIMVANNET, eller bare Nesi på folkemunne bør også nevnes, som ifølge Lista vårmarkssenter er en av de virkelig gode ferskvannslokalitetene på Lista. Området ble fredet i 1988, og har siden 1996 vaert en del av ramsarområdet Lista våtmarksystem.