Javel ...

” Alt håp er ikke nødvendigvis ute

Helene Stulien Lauen var sterk motstander av at Audnedal skulle slå seg sammen med Lyngdal. Nå håper hun at kommunesammenslåingen vil gi kulturlivet i hjembygda et positivt oppsving.

– Hvordan har du det akkurat nå?

– Jeg har det helt supert, men som alltid nokså travelt.

– Hvorfor?

– Jeg tar lektorutdannelse på Universitetet i Agder, noe jeg trives godt med, samt at jeg har mange musikalske prosjekter på gang, som gjør sitt til at hverdagen er travel.

– Beskriv deg selv med tre ord.

– Utadvendt, musikalsk og rocka.

–Hva liker du best med hjemstedet ditt, og hvorfor?

– Det er mye som er bra med hjemstedet mitt Byremo. Alle kjenner alle på godt og vondt, samt at selve plassen jeg bor på, i Golevik, synes jeg er den fineste plassen i verden.

–Hva liker du dårligst med hjemstedet ditt, og hvorfor?

–Hmm. Vanskelig. Vi mangler noen møteplasser for ungdom. Vi har bedehus, ungdomshus og musikkverksted som på hver sin plass er vel og bra, men ingen fritidsklubber. Det kunne vi hatt!

– Hva tenker du om at Audnedal og Lyngdal skal slå seg sammen til én kommune?

–Det var jeg stor motstander av! Nå er det kun å gjøre det beste ut av det tenker jeg, og håpe på at kulturlivet får et positivt oppsving når vi går inn i ny kommune. Så alt håp er ikke nødvendigvis ute.

– Hvem fortjener skryt, og hvorfor?

– Selvfølgelig mamma og pappa: Grethe Stulien Lauen og Øystein Lauen. Først og fremst for å vaere de kuleste foreldrene i verden,

men også for den musikalske gaven de gir bygda vår gjennom skoleundervisning og musikkverksted.

–Hvem ville du helst ha reist til en øde øy med, og hvorfor?

– Oi. Her ville jeg svart The Rolling Stones! For det første på grunn av fantastisk musikk 24/7, men også fordi det ville vaert tidenes fest.

– Hva kan du ikke klare deg uten?

–Jeg kan ikke klare meg uten musikk og rød leppestift! En dag uten musikk er en dag uten mening.