I riktig retning
Først den gode nyheten: Bruken av antibiotika viser en klar nedgang her i landet. Regjeringens mål om 30 prosent reduksjon i perioden fra 2012 til 2020 kan faktisk vaere innen rekkevidde, ifølge statistikk gjengitt i Aftenposten i går. Nødvendigheten av slike mål er det vel ikke lenger noen tvil om. Etter mange år med overdreven bruk av antibiotika er stadig flere bakterietyper blitt motstandsdyktige mot dette legemiddelet.
Følgelig kan kommende generasjoner bringes tilbake til situasjonen før antibiotikaen ble oppfunnet, og det er fortsatt ikke 80 år siden. Da var folk smertelig klar over at lungebetennelse, influensa, ja, selv en rift i fingeren, kunne ha dødelig utgang for ellers friske mennesker.
Sykehusene står for den sterkeste nedgangen. Men det er tydelig at også fastlegene er seg sitt ansvar bevisst, og ikke minst at de har fått bedre utstyr til å stille diagnose. Og selv om det fortsatt meldes om et visst press fra pasienter om antibiotikaresepter i utide, er det en tilbakemelding fra helsevesenet at folk flest og ikke minst småbarnsforeldre har skjønt alvoret og følger rådene. Økt satsning på informasjon og tydelighet fra legenes side fremstår så langt som en vellykket strategi.
eldre- Og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) legger imidlertid ikke skjul på at man fortsatt har en vei å gå. På de siste etappene må myndighetene holde muligheten åpen for å iverksette flere av de tiltakene som Regjeringen nøyde seg med å «vurdere» i sin handlingsplan fra 2015. Men de virkelig store utfordringene befinner seg utenfor landets grenser, og globalt sett går mye i feil retning. I mange land gomles det sterke legemidler mot enhver plage, midler i fritt salg fra både apotek og fortausboder.
resistente og multiresistente bakterier er et globalt problem i en tid med stor og økende reisevirksomhet. Bare internasjonalt samarbeid, forpliktende avtaler og bedre samspill mellom myndigheter og legemiddelindustri kan snu en livstruende trend og stanse en menneskeskapt katastrofe. Nå skal man ikke overdrive bruken av «look to Norway»slagordet. Men det er ikke mange årene siden «udugelige leger og kravstore pasienter» ble ansett som en hjemlig drivkraft i multiresistensproblemet.
Økt satsning på informasjon og tydelighet fra legenes side fremstår så langt som en vellykket strategi.