Vi er sykt flinke

Skolen, sosiale medier, press, sykdom og mangel på informasjon om psykisk helse taerer på oss. Vi er syke fordi vi er flinke og flinke fordi vi er syke. Noe må gjøres før det går for langt, og fremtidens mennesker ikke er i stand til å drive verden.

HVIS JEG «googler» unge jobber seg syke får jeg 570.000 treff på 0,27 sekund. De fleste er artikler fra NRK, VG, Dagbladet, Aftenposten og Forskning.no, ikke en nettside full av humbug. Dette er ikke en teori, det er noe som skjer, og det er veldig viktig at voksne anerkjenner problemet. For det må gjøres noe. Vi kan ikke ha flere tomme ord, vi trenger handling. Politikerne må gjøre noe med mengden informasjon vi får om psykisk helse. Skolen må forandres, slik at vi ikke er utbrente i en alder av 14-15. Enkelte «influencere» og bloggere må skjerpe seg når det kommer til hva de forteller og viser sitt unge publikum. Vi må senke våre egne skuldre i forhold til prestasjon og slutte å ta oss selv så høytidelig. Norsk ungdom har spist migrenemedisiner som godteri, spesielt dem mellom 15 og 19 år. Det vaert en økning på 66 prosent fra 2006 til 2016 (tallene er fra Reseptregisteret), for denne aldersgruppen. Det som kan trigge migrene er for lite søvn, dårlig kosthold, stress fra for eksempel skole og mobilene våre. Ungdom er også flinke på å samle på alt det vi gjør feil, alle prøver vi ikke får toppkarakter på og alle gangene vi ikke er best. Det kan også vaere noe som fører til migrene og hodepine. For dere som har hatt migrene vet dere hvor fysisk, men også psykisk vondt det er. I tillegg til store smerter, er det forferdelig å føle seg så hjelpeløs på grunn av smertene. Flere og flere ungdommer klarer ikke gå på skolen på grunn av hodepine og migrene. Tenk så maktesløs en elev, med gode karakterer og store mål i livet, må føle seg når hen blir rammet av migrene!

NÅR VI SCROLLER gjennom Instagram, Facebook eller sjekker ut bloggsider, blir vi bestrålt av kroppspress. Perfekte kropper, vakkert hår (bare på hodet selvsagt), «brows on fleek», muskuløse armer, flate mager og en del reklame for mirakelkurer som skal løse alle problemene du ikke visste du hadde, er bare noe av det vi blir utsatt for. Det går ikke en dag uten at vi får idealkropper slengt i ansiktet. Alt dette gjør at mange føler de må se bra ut til enhver tid, og når de ser bra ut er det ikke nok. Det er aldri nok. Media og bloggere finner alltid flere problemer hos unge, som må løses. Hvorfor? Selvsagt for å tjene penger. Hvis hver eneste ungdom våknet opp i morgen og var fornøyd med utseende sitt, hadde mange slike medier, bloggere og influencere gått konkurs. Vi unge prøver hardt å vaere «perfekte». Vi går på treningssenter mange ganger i uka, spiser bare sunt og gjerne mindre enn anbefalt (vi må jo ikke legge på oss) og bruker mangfoldige tusen på utseende vårt. Det holder ikke å vaere seg selv lenger.

Som en fortsettelse fra forrige avsnitt skal vi inn på psykisk helse. Det er mange ting som kan gjøre oss psykisk syke. En av dem er dette evige jaget etter den perfekte kroppen. Hvor mange spiseforstyrrelser har ikke begynt som en slankekur? Skolen kan føre til sykdommer. Vi kan bli deprimerte, få sosial angst, bli utbrente. Noen hevder til og med at mye stress over lengre tid kan føre til ME. Den største helseplagen blant norske elever er stressymptomer, ifølge forskning.no.

Slik jeg også har skrevet i tidligere artikler, får vi ikke nok informasjon om psykisk helse i skolen. Jeg tror dette kan føre til at mange unge ikke sier ifra til noen når de blir syke, nettopp fordi de ikke vet de er det enda. Kanskje de tenker at det er normalt eller at alle har det sånn. Det kan fort bli farlig å la en sykdom utvikle seg stille. Siden noen av disse problemene starter på skolen er det nesten livsviktig å ha flere og ikke minst gode helsehjelpere (eller helsesøstre som andre kaller det). De jobber direkte med unge der de er og kan se unge i faresonen for psykiske plager eller andre bekymringsverdige problemer. Hvorfor gir ikke Staten oss dette? Hvorfor virker det som om fysisk helse er viktigere enn psykisk helse?

GÅR DU PÅ SKOLE er du mest sannsynlig bekymret. Hva får jeg på naturfagsprøven? Kommer neste ukes presentasjon til å gå bra? Hva skjer hvis jeg stryker? Hvorfor blir vi sammenlignet med naboskolen, og tror laererne at det motiverer oss å bli fortalt at vi ligger under landsgjennomsnittet?

Jeg synes skolen er blitt en plass der vi blir evaluert, sammenlignet og må prestere på vårt beste hele tiden, fremfor en plass vi skal laere og bli gode samfunnsborgere. I tillegg lagrer noen unge, meg selv inkludert, på alt vi gjør galt og alle prøvene vi ikke fikk det forventede på. Fokuset vårt burde heller vaere på å laere. Skolen er en plass å laere, ikke bekymre seg, stresse seg selv ut og i hvert fall ikke bli utbrent i 9. klasse! Hvorfor er ikke fokuset på å laere, og ikke på karakterer? Hvorfor er vi ikke motiverte til å laere? Hvorfor blir vi syke av å gå på skolen?

UNGE MÅ OGSÅ laere seg å ikke bry seg så mye, selv om det er vanskelig i en verden som befaler at vi bryr oss. Jeg snakker selvsagt ikke om å ikke bry seg om klimakrisa, enkelte presidenter og diktatorer som måler atombombeknapp eller at isbjørner kommer til å dø ut snart. Jeg snakker om at vi må senke skuldrene, puste inn, roe oss og puste ut. Fordi uansett hva vi gjør, uansett hvor mange 1-ere du får, ordner det seg på en eller annen måte. Vi kommer oss igjennom det. Mennesket er den skapningen som er flinkest til å tilpasse seg og finne en vei. Gjør det noe hvis du ikke har flat mage? Gjør det noe hvis du ikke fikk en 6-er? Gjør det noe om du ikke får 100 likes? Nei, det gjør ikke noe. Fordi det er ikke hvem du er. Ja, det er en del av deg, men ingen av disse tingene ER deg. Kjaere ungdom, vi er kanskje syke, flinke, lubne, Instagramstjerner og «drop-outs», men vi klarer oss!

Som du kanskje har forstått er ikke skolesystemet perfekt, influencere, bloggere og media tjener penger på at unge har dårlig selvtillit, vi trenger flere helsehjelpere og unge må puste innimellom. Vi har en lang vei å gå, men det kommer til å ordne seg. Nå som du har sett igjennom «ungdomsbrillene», gå og gi ungdommen i livet ditt en klem, eller gi deg selv en klem. Du fortjener det! Du er god nok.