På samme dag
Første stoppested Hamburg, der vi tok last, blant annet medisiner, mest penicillin. Medisinen skulle til Hong Kong, men det var en offentlig hemmelighet at den gikk videre til Kommunist-kina via hemmelige kanaler. Fra Hamburg gikk vi til Genève og lastet gull og klokker. Vi kunne ta opp til to tonn gull. Og klokkene kom i kasser, vanligst 10.000 i hver. Fra Genève gikk vi til Rom og der overnattet vi. Og fra Rom fikk vi med oss katolske misjonaerer i svaere, tykke, svarte kjoler, som nok ble adskillig brysomme når vi kom til India og Thailand hvor det var veldig varmt.
Ruten gikk videre til Aten, og der tok vi også med oss sjøfolk. Neste stoppested Kairo, og der overnattet vi. Ruten gikk videre til Abadan i Iran, Karachi i Pakistan, og der overnattet vi. Og neste dag ble det Bombay, Calcutta og Bangkok med overnatting. Å FLY over India i monsuntiden, altså juni, juli og august, var meget stressende. Dette var nemlig før trykk-kabinen var et faktum. Vi kunne bare fly i en høyde av ca 3000 meter, over det ble det for lite surstoff. Og 3000 meter var en utsatt høyde i dårlig vaer. Vi ble sendt opp og ned, og ristet av ilske tordenvaerskyer. En gang i India ble vi sendt opp 2000 fot av en oppadgående luftstrøm for så å komme i en nedadgående luftstrøm. Det hele kom så fort på at vi ikke rakk å få slått på «Fasten seatbelt», så passasjerene ble hengende under taket.
Min gode venn Maursund var på vei gjennom kabinen til toalettet, og han ble hengende under taket og se en gammel mann inn i øynene. Han så like redd ut som meg, sa han senere.
Men nå har vi altså kommet til Bangkok, Thailand, også kalt Smilets land, og med rette. I India og Pakistan var det veldig mye fattigdom og svaert lite smil. I Thailand var det nok også fattigdom, men de tok det hele med et smil. Så klokken åtte neste morgen ifølge ruten, forlot vi Bangkok med kurs for alle tiders sted, nemlig Hong Kong. Det gikk over urskog i timevis, med noen små bebyggelser naer Mekong River som røpet seg ved røyksøyler. Av og til kunne en se et kulldrevet jernbanetog som peste seg gjennom jungelen.
I HONG KONG i de dager var det lite utstyr for instrumentlanding, og da det er høye fjell rundt flyplassen, måtte det helst vaere skyfritt eller høye skyer for å lande der. Og det hendte at vi fikk beskjed fra flykontrollen i Hong Kong, som anbefalte oss å returnere til Bangkok på grunn av vaeret. Ja, en gang hendte det to ganger etter hverandre.