Det ble sving på sakene da Farsunds Avis ansatte «saerskilt» redaktør.

Det ble sving på sakene da Farsunds Avis ansatte «saerskilt» redaktør.

Som kjent ble Farsunds Avis etablert 15. juni 1889. Men de første 46 årene var avisen i stor grad et rent annonseorgan. Ikke dermed sagt at innholdet var kjedelig. Det var nok å lese. Avisens fire fullformatsider var fulle av kunngjøringer om ulike arrangementer og tilbud fra byens mange forretninger. Skulle du følge med i det som skjedde, måtte du abonnere på lokalavisen.

Journalistikk var det likevel dårlig med. Men dette ble det en markert endring på fra 1. februar 1935.

I ET MØTE før jul i 1934 hadde styret diskutert om avisens faktor, Th. Olsen, skulle fortsette å ha ansvar innholdet. Modellen der trykkerilederen også var redaktør fremsto som gammeldags, og styret tok konsekvensen av dette. I en notis i egen avis heter det at var «besluttet å ansette saerskilt redaktør for at bringe avisen efter tidens forholde».

Stillingen ble utlyst 20. desember. Selve ansettelsesprosessen virker å ha vaert en ren formsak. I utlysningsteksten søkes det spesifikt etter «en yngre person». Søknadsfristen var kun en drøy uke. Allerede 4. januar var den 24 år gamle Herad-mannen Lars Torleif Sande ansatt. Han hadde to år i forveien bestått juridisk embetseksamen. I tillegg til redaktørrollen skulle Sande også styre avisens kommersielle bit.

AT ANSETTELSEN markerer et viktig skifte, fremgår også av avisens lederartikkel i lørdagsutgaven 2. februar 1935 – den første med Sandes navn i kolofonen. Her orienterer den nye redaktøren om hvordan avisen blir fremover. Det gjøres klart at avisens heretter skal redigeres «på høide med hvilke som helst andre lokalaviser». Det poengteres at «bladet» vil ta standpunkt i politiske saker og fortsatt vaere en Høyre-avis.

Men satsingen på nyhetsjournalistikk er uten tvil den viktigste endringen som kommer med redaktørskiftet. I det som må kunne leses som en programerklaering, skriver Sande at avisen heretter skal «sørge for å innhente lokale nyheter og få dem inn i bladet så ferske som mulig». Han legger til: «Vi må i den anledning få en del reportere og korrespondenter på de steder hvor vi ikke har noen».

NÅ VAR DET ikke slik den gangen at redaksjonen hadde fast ansatte journalister. De redaksjonelle bidragsyterne kom fra faste skribenter som i varierende grad fikk betalt for det de leverte. Men redaktøren virket å vaere åpen for bidrag og tips fra alle hold: «Vi vil også henstille partifeller og andre interesserte å vaere behjelpelige med å meddele oss nyheter og oplysninger om ting som kan ha interesse for bladets lesere».

Unge redaktør Sande var utvilsomt en offensiv herremann med tro på egne ferdigheter. Avslutningsvis i lederartikkelen skriver han: «Når redaktør- og faktorstillingen er blitt adskilt og underlagt to forskjellige personer, er det en naturlig slutning å trekke at der må skje forbedringer».

OG KLARE forbedringer ble det allerede i Sandes første utgave. Lørdagsavisen 2. februar 1935 inneholder en større faktaartikkel, med bilde, av «lyngdalsfeet», en større artikkel om «Lista-havets saga» og ikke minst en hyllest til tomaten - kjaerlighets eple - med følgende ingress: «Hvem skulde ha trodd for en mannsalder siden at man også her skulde bli glad i tomater». Nyhetsjournalistikken var kommet til Farsund.

Sande var redaktør i Farsunds Avis frem til 1939, da han ble avløst av Einar Holmer-hoven.

Ha en historisk bra helg!