Toll uten kontroll
SRingvirkningene kan bli uoverskuelige.
å har president Donald Trump signert sin omstridte beslutning om stål- og aluminiumstoll, og satsene ble like høye som annonsert. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) overdrev neppe da hun betegnet det som «alvorlig og bekymringsfullt» med slike hindringer i verdenshandelen. Isolert sett er det jo ikke Norge som kommer verst ut. Bare 1 prosent av vår store og økonomisk betydningsfulle eksport av disse varene går til USA. Men ringvirkningene kan bli uoverskuelige. Med strek under «kan». For detaljene i Trumps plan er fortsatt ikke kjent. Det naermeste man kommer, er forsikringen om at «vi kommer til å vaere veldig rettferdige, vi kommer til å bli veldig fleksible».
MEN HER HAR BÅDE amerikanerne og omverdenen den utfordringen at ingen vet hva Trump twitrer neste morgen. Mye tyder på at han ikke alltid vet det selv heller, før han setter seg til med sine tommeltotter på tastaturet. Selve tollmuren for stål og aluminium er imidlertid noe presidenten varslet allerede i sin valgkamp og som slo saerlig godt an blant arbeidere i USAS såkalte rustbeltestater. Og advarslene mot muren – også fra sterke krefter i hans eget parti – har prellet av. En fellesnevner for advarslene er at proteksjonisme simpelthen ikke er svaret, uansett spørsmål.
AT ETT AV SVARENE vil bli mottiltak fra andre land og handelsblokker, virker åpenbart og vekker frykt i det meste ellers av amerikansk naeringsliv. Stålindustrien sysselsetter en ørliten brøkdel av bil- og flyindustrien, som nå må regne med økte kostnader. Og når prisen stiger fordi amerikanske stålprodusenter får monopol innenlands, får neppe de hjelmog kjeledresskledde tilskuerne til Trumps signering i Det hvite hus noen andel i gevinsten. Den tar monopolistene.
MED SIN BAKGRUNN ser Trump all handel som en arena med vinnere og tapere. Det som har gitt vekst, velstand og relativ stabilitet i verden de siste 70 årene, er imidlertid et regelbasert system for internasjonal samhandel – et system USA selv var pådriver for etter 1930-årenes smertelige erfaringer med proteksjonisme og alles kamp mot alle. I dette perspektivet kan små land med utadvendt økonomi – som Norge – bare krysse fingrene for hvor Trumps tommeltommer havner på twittertastaturet fremover.