Føler seg urettferdig behandlet
Mener kommunen forskjellsbehandler naeringsaktører
Eivind Rødland og kompanjongen har ved flere anledninger følt seg forskjellsbehandlet av Haegebostad kommune. Nå vurderer de å flytte firmaet - og et prosjekt de tror kan gi 50 ansatte - til en av nabokommunene.
Vi har vaert i møter i etterkant, der kommunen innrømmer at behandlingen ikke var helt topp, men skjuler seg samtidig bak sitt forvalteransvar. EIVIND RØDLAND
– I mitt hode er dette urettferdig. Det er vel ikke sånn det skal fungere i en kommune. Alle skal vel behandles likt? spør Eivind Rødland.
Han har drevet i byggebransjen siden 2005, og sier han aldri har hatt noe uoppgjort med Haegebostad kommune. Likevel føler han seg motarbeidet, gang på gang.
– Jeg føler vi jobber i motbakke, uansett hva vi prøver å få til. Når vi føler oss urettferdig behandlet, må de tenke seg litt om. Det trenger ikke å vaere oss neste gang, sier Eivind Rødland og kikker ned på kommunehuset noen hundre meter unna kjøkkenvinduet sitt.
Gumpejordet
Det hele toppet seg med prosjektet på Gumpejordet på Birkeland. I 2011 søkte Rødland og kompanjong Tor Egil Rossevatn om å få kjøpe 2,2 mål av en 7 mål stor kommunal tomt for å bygge to tomannsboliger, altså fire leiligheter.
– Vi søkte om å kjøpe en trekant i bakkanten av tomta. Selv om vi hadde en plan for hele tomta, tenkte vi det var lurt å begynne i det små for å se om kommunen var med på det, forteller Rødland.
Rådmannen innstilte på avslag, og et enstemmig formannskap gikk for et nei. Hovedbegrunnelsen var at kommunen ville ha forretninger, kontor og lettere produksjon, samt leiligheter fortrinnsvis i 2. etasje i fremtidige bygninger på tomta.
– Selv om tomta var regulert til naeringsvirksomhet, var det litt tvetydig i forhold til reguleringsplanen. Kommunen sto hele veien på at tomta var alt for viktig som fremtidig naeringsformål, men at det var lov å bygge kombinert naering og leilighet, sier Rødland.
Han spurte kommunen om ikke bygging av leiligheter for utleie var naeringsvirksomhet, men fikk til svar at kravet var at måtte vaere en produksjonsbedrift.
Solgte til andre
Tre år senere kommer en annen aktør på banen. Birkeland Utvikling AS søker om å kjøpe hele den 7 mål store tomta uten å begrunne hva formålet er. De får ja, og betaler 19 kroner per kvadratmeter til kommunen for tomta. Firmaet sitter på tomta i to år før de deler den i to tomter á 3,5 mål og selger dem videre. Fjellbygg AS kjøper den ene delen. Sistnevnte søker kommunen om å bygge tre firemannsboliger på tomta, altså tolv leiligheter. Denne gangen blir det ingen politisk behandling, men i et delegert vedtak som saksbehandler Anders Mydland har gjort på vegne av rådmannen 1. mars 2016, gis det tillatelse til oppføring av firemannsboligene.
– Kommunen snur helt rundt og selger alt til boligformål. Jeg skjønner det ikke. Vi har vaert i møter i etterkant, der kommunen innrømmer at behandlingen ikke var helt topp, men skjuler seg samtidig bak sitt forvalteransvar, sier Rødland.
Han mener årsaken er at kommunen sitter i en annen posisjon når de eier tomta enn når de sitter med en søknad for tomta om den eies av andre.
– Uprofesjonelt
– De sa at hvis vi hadde valgt å kjøpe tomta uten noen planer, for så å sitte på den i et par år og så søke om å bygge, ville vi fått ja. Jeg føler det blir feil at vi på en måte skal lure kommunen på den måten, vi må da kunne spille med åpne kort.
Han understreker at han ikke har noe i mot noen av de andre aktørene i saken, og synes det er positivt at det blir bygget noe på tomta. Det er kommunens forskjellsbehandling han vil til livs.
– Vi fikk et skriftlig svar om at vi kunne valgt å kjøpe opp Birkeland Utvikling, og så søkt om å bygge. Da ville vi fått lov. Å skrive sånt synes jeg er uprofesjonelt av en kommune.
– Det gikk fem år fra dere fikk avslag til Fjellbygg fikk tillatelse til å bygge. Kan årsaken ligge på at det er kommet et nytt kommunestyre i mellomtiden?
– Nei. For det første fikk Birkeland Utvikling kjøpe tomta i samme kommunestyreperiode som vi ønsket å kjøpe, for det andre var ikke Fjellbyggs søknad om å bygge oppe til politisk behandling. Det var bare en administrativt behandling, forklarer Rødland.
Gidder ikke mer
Nå er to firemannsboliger reist på tomta og en tredje skal påbegynnes. Alle fire leilighetene i det første bygget er solgt og så langt én i det andre.
– I 2011 var markedet enda bedre, da ville vi fått solgt alt umiddelbart, mener Rødland.
Han og kompanjongen anslo en bra fortjeneste på de fire leilighetene de aldri fikk lov å bygge.
– Siden vi gjorde alt selv, har ikke hatt de store økonomiske tapene direkte. Men indirekte har vi har vi tapt mye. Og vi har brukt mye tid som vi ikke får betalt for.
Han viser til at det ikke finnes noe ledig å leie eller kjøpe i området, og at det i årevis har vaert et stort behov for nye leiligheter.
– Man blir ikke rik av å bygge leiligheter i Haegebostad, men det skjer iallfall noe.
På et tidspunkt koblet han og kompanjongen advokat på Gumpejordet-saken. Men etter hvert har de mer eller mindre gitt opp.
Eivind Rødland ser ut av vinduet igjen. Ned på kommunehuset.
– Jeg gidder ikke å gå på kommunen lenger. Der er det ikke annet å hente enn usaklige unnskyldninger og idiotiske svar.