Thorvald Rødland – Gr
20. februar 1942 sendte de fleste Oslo-laerere et protestskriv til nazimyndighetene om at de ikke ville bli medlem av det nazistiske laerersambandet.
Blant dem var Thorvald Rødland (1907 – 1988), som var laerer ved Hersleb skole. Derfor ble han innkalt til arbeidstjeneste, og til slutt sendt til Kirkenes.
SPIND HISTORIELAG har vaert så heldig å få tilgang til dagbøkene som Thorvald Rødland skrev fra han ble hentet av statspolitiet 20. mars 1942 til han endelig kom hjem igjen fra Nord-norge 21. november samme år.
Rødland forteller også at noen dager etter at protestskrivet ble sendt, kom det beskjed om at månedsgasjen ikke ville bli utbetalt, og at skolen skulle ha en måneds brendselsferie. Skolene ble rekvirert av tyskerne, og ryktene begynte å svirre om forestående represalier mot laererne. 9. MARS fikk 65 Oslo-laerere innkallelse til arbeidstjeneste på tømmerhugst i Telemark. Etter noen timer på Uranienborg skole, ble de sendt hjem. Rødland forsto at noe snart ville komme til å hende, og tok opp lån på sin livspolise, 1.500 kroner i alt, så hans hustru Ingrid skulle ha midler til å klare seg en stund fremover. Lite visste han da at det skulle gå åtte måneder før han så familien igjen.
Rødland ble først tatt med til Bygningsarbeidernes hus i Møllergata, der flere laerere var samlet. Deretter bar det av sted, på åpent lasteplan, direkte til Grini. Dagen etter ble alle de 650 laererne som nå var samlet, sendt ut på et skogsfelt for å bryte stein og fururøtter. Etter endt jobb ble Rødland tatt ut som mathenter, da han i sin ungdom hadde jobbet som kokk på et anlegg i Gudbrandsdalen.
SØNDAG 22. MARS var det jobb på nybrottet hele dagen. Om kvelden var det samling i kirken, der professor Francis Bull og rektor Seip gjorde sitt beste for å sette mot i fangene. Otto Nilsen og arkitekt Nansen underholdt, og Rødland fikk høre Grini-sangen for første gang.
I alt var de nå 70 laerere på «Fallskjermen», et stort rom i øverste etasje. Nå fikk de lov til å sende en sensurert bestilling hjem over ting de trengte.
25. mars skriver Rødland: «Etter appellen på plassen etter endt arbeidstid og aftens, ble det utkommandering på ny. Vi ble oppstilt i halvsirkel på ryddefeltet, og Stormfyrsten med sjefen tok oppstilling rett imot oss. Vi fikk ordre om å melde oss til Norsk Laerersamband og måtte gi svar senest mandag 30. Da forestillingen var over, ble vi sendt i full fart tilbake. Dyster stemning – mange teorier om sakens gang.»
Vel tilbake ble posten utdelt, og Rødland fikk pakke hjemmefra med smør, honning, hermetikk og vaffelkaker.
26. MARS ankom 193 sør-og vestlandslaerere leiren, og ble plassert i en kald garasje. Blant de ankomne kjente Rødland igjen Trygve Nøtland, som hadde vaert hans laerer på folkeskolen, og de to Austad-laererne Thorvald Grefstad og Herløv Åmland. Mandag 30. mars utløp fristen for innmelding i Norsk Laerersamband. Rødland skriver:
«Etter arbeidstid ble alle samlet ute på feltet og oppstilt i halvsirkel som forrige gang. Stormfyrsten opparbeidet et raseri og skjelte oss huden full og kalte oss skitne laerere som fra nå av var avsatt fra vår stilling og heretter måtte betraktes som alminnelig simpel arbeidskraft.»