Bli med til Sveindal!
Mange som farer på fylkesvei 42 til hytta på Ljosland eller Bortelid i Åseral, eller østover til Setesdal, tror Sveindal er bare et stort veikryss. Det er det ikke
Her er det snakk om å etablere et nytt konsept; nakenmaraton LES REDAKTØRENS LØRDAGS KOMMENTAR På SIDE 30 OG 31
– Da vi flyttet hit 1990, var dette det første huset i byggefeltet. Det går jo i bølgedaler, men det var veldig få folk her på den tiden. Nå er det et helt lite samfunn. Jeg tror det må vaere er over 20 barn i det som vi regner som Austre Sveindal. I tillegg kommer Vestre Sveindal og de som bor på Smesland som er en del av Sveindal skolekrets, sier den pensjonerte laereren Elisabeth Håland. HÅLAND TAR IMOT Lister utenfor et over 200 år gammelt hus som gamle Sveindal skolekrets fikk som testamentert gave av Anna Sveindal i 1925. Huset står på Vestre Sveindal, noen hundre meter vest for dagens bro som frakter trafikantene på fylkesvei 42 over Mandalselva.
Fylkesvei 42 er det viktigste bindeleddet gjennom hele Indre Agder. Frem til år 2000 hadde veien status som riksvei. Den over 208 kilometer lange veistrekningen starter i Egersund, føres videre til Helleland i Rogaland og Tonstad i Sirdal, til Eiken og Evje før den ender opp i Arendal sentrum.
Langs fylkesveien står et lite hvitt skilt med teksten «Sveindal Museum».
Håland forteller at Anna Sveindal arvet huset av en eldre bror. Selv drev hun bokhandel i Mandal, i tillegg til at hun var ikke gift og barnløs. Ettersom hun ikke hadde noen arvinger valgte hun på dødsleiet sitt å testamentere bygget til skolekretsen som hennes far opprinnelig kom fra. Betingelsen var at huset skulle bli til et levende museum, og at kun rentene fra de 5000 kronene hun satte på sperret konto kunne brukes til vedlikehold av bygningen.
– Du kan gange beløpet med tusen og mer til. Dessverre er det kun rentene vi kan bruke på vedlikehold og aktivitet på bygget. Vi skulle gjerne ha brukt midler på bygget. Heldigvis satser kommunen på museet, og om sommeren tar vi i mot grupper og enkeltpersoner. Rett ved siden av huset gikk den gamle kommuneveien til Håland og Flottorp. Jeg skulle gjerne har vist deg inne i bygget som opprinnelig ble reist på en annen tomt ovenfor der den står idag, og senere flyttet ned hit. Men det er så med snø nå at vi kommer ikke inn, sier Håland.
MED SINE 84 ÅR er den pensjonerte laereren ei av de eldste innbyggerne på Sveindal i Audnedal, ei bygd ganske nøyaktig ei mil nord øst for Byremo.
Mot øst er det bare litt over to kilometer til en kommer til steinen som markerer fylkesgrensen mellom Vest- og Aust-agder og nabokommunen Evje og Hornes. Etter 1.
januar 2020 vil Sveindal bli den østligste og nordligste bygda i nye Lyngdal kommune.
Til rådhuset i Lyngdal sentrum er det nesten 60 kilometer dersom en følger fylkesvei 43 og over Åsbakkene. Denne solfylte marsdagen valgte Listers medarbeider å kjøre om Vigeland opp på grunn av faren for underkjølt regn. Det viste seg at forholdene var langt bedre enn meteorologene meldte.
Noen hundre meter bortenfor museet suser trafikken forbi på fylkesveien. Den skulle for lengst ha hatt gul midtstripe. Det har setesdølene et par mil lenger øst klart å løse ved at de sto sammen om at riksvei 9 måtte prioriteres.
BARE EN BEDRIFT har klart å holde ut på det lille tettstedet. Med sine ti ansatte er Lunden Snekkerverksted den største bedriften i området. I 45 år drev Toralf Tveit virksomheten. Nå har han overlatt den daglige driften til datteren, Norunn.
– Verkstedet ble startet opp i 1929, så neste år feirer vi 100 år. Jeg har jobbet her siden 1970. Det var onkelen til min far som startet opp snekkerverkstedet. Du kan si at min datter er fjerde generasjon som driver videre verkstedet, forteller Tveit.
Verkstedet driver først og fremst med restaurering av vinduer og dører. Etter en rundt rundt om i lokalene, kommer han plutselig på at det står noen eldre vinduer fra et prosjekt i Farsund inne på kontoret hans.
– Vi har kunder fra store områder, men vi har jo blant annet jobbet med hoveddørene på Husan og vinduene ved den gamle skolen i Herad som er blitt forsamlingshus, sier han stolt.
I DAG FRAKTES BARNA til skolen på Byremo. Det betyr likevel ikke at det er dødt i bygda. For forenings- og det sosiale livet i bygda blomstrer. Det gamle skolehuset benyttes til alt fra samlinger i bygde- og ungdomslaget, malerkurs til øvingssted for Sveindal Blaes. Ja, dere leste riktig; Sveindal har sitt eget musikkorps med medlemmer i alderen åtte til 70 år.
– Vi har øvelsene våre på piano på musikkskolen på det gamle skolehuset. Hva annet vi gjør i Sveindal? Jeg er også med og synger i kor, sier 12 år gamle Lene Koppen.
Lillesøsteren Julie på ti kommer inn døren. Hun har blitt hentet av sin mor ved Byremohallen hvor hun har vaert på håndballtrening. Også hun spiller piano.
Mor opplyser at hun har vaert med i musikkorpset, men har tatt en pause en pause fra musikken.
– Da jeg kom hit første gang, trodde jeg Sveindal bare var et veikryss. Men det er så mye mer, noe folk som kjører på veiene ikke ser. Det er mye som skjer her oppe, og vi trives, sier ei kvinne som ikke ønsker navnet sitt gjengitt.