Press og gråsoner

ISom en enkel leveregel er det mer betryggende med to par øyne enn med ett par når søknader skal avgjøres.

en landsdekkende undersøkelse for KS svarer 25 prosent av de kommunale enhetslederne at de har blitt utsatt for press om favorisering. Eksempelvis fra en utbygger som gjerne vil ha en rask og positiv behandling av byggesøknaden sin. 17 prosent har opplevd ulike former for press om å ta snarveier i regelverket, og ytterligere 14 prosent kjenner tilfeller av press for å misbruke offentlige midler. Over hele linjen finnes det trolig noen glidende overganger mellom press og fristelser. Men skalaen slutter ikke der. Noen vil alltid mene at vennetjenester er et penere ord enn korrupsjon og noe annet enn bestikkelser. Grå soner er nok mer utbredt enn brune konvolutter i kommune-norge.

I små kommuner med mange tette nettverk og naere relasjoner kan det vaere krevende nok å vokte grensen mot det folk kan oppfatte som gråsoner. Men lovverket gir ikke så mye rom for tvil. Et eksempel som er blitt en gjenganger, gjelder en vedstabel i bytte mot en søknad som egentlig ikke skulle ha vaert innvilget. Sånt kan saktens vaere mer naerliggende når søkeren og saksbehandleren både er naboer, svogere og trenere på samme guttelag. De fleste store og mest alvorlige korrupsjonssakene er imidlertid avdekket i noen av landets største kommuner.

siden egne korrupsjonsbestemmelser ble innført i straffeloven for 15 år siden, er noen titalls kommuneansatte blitt dømt. Korrupsjonseksperter snakker gjerne om toppen av isfjellet i den forbindelse, en oppfatning med støtte i befolkningen. I den siste innbyggerundersøkelsen fra Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi), mener halvparten at det foregår korrupsjon i kommunene, en klar økning fra tidligere målinger. Samtidig har Norge rykket noen plasser i feil retning på den internasjonale korrupsjonstabellen.

Bekymringen er til stede også i den siste risikovurderingen fra Økokrim, der det poengteres at korrupsjon bryter ned tilliten til samfunnet og på sikt undergraver demokratiet og velferdssamfunnet. Hver kommune, uansett størrelse, bør ta Ks-undersøkelsen som en påminnelse om å sjekke saksrutiner og internkontroll, etikkregler og åpenhetspraksis. Og som en enkel leveregel er det mer betryggende med to par øyne enn med ett par når søknader skal avgjøres.