Suget etter skjermen
De fleste av oss er alltid pålogget, men vi har snakket med to familier som har tatt grep for å kontrollere skjermtiden.
PC, smarttelefoner, nettbrett, spillkonsoller. De tar opp mye av manges tid i hverdagen. For de yngste i ungdomssjiktet er det hovedsakelig spill, for de eldste sosiale medier.
Digitale medier spiller i dag en sentral rolle i hverdagen – både for skolearbeid og for ungdoms sosiale liv. Mediene brukes til å holde kontakt med venner, men også for å arrangere fester. Mange bruker mye av sin fritid på Internett, og den sosiale omkostningen ved å ikke vaere til stede kan bli stor. Samtidig er det mye positivt ved å vaere tilgjengelig, og digital kompetanse er både nyttig og viktig. Hva kan man gjøre for å få kontroll over skjermtiden? – BEVISSTGJØRING er nummer én her, det er den viktigste faktoren, sier brødrene Ronny og Rune Bjørnestad.
Vi sitter på kjøkkenet hjemme hos sistnevnte, og med seg har de hver sin datter, Susanne (17) og Thea (17).
Da familiene forsto at skjermbruken stjal for mye tid, ønsket de å gjøre noe med det. Resultatet? Skjermfri dag.
– Kona og jeg snakket om hvordan vi kunne ha mer tid til hverandre og til barna. Vi fant ut at det var best å koble av hele systemet, og at vi måtte prøve å ta kontroll over skjermbruken før skjermen tar kontroll over oss, sier Ronny.
– Ronny og jeg prater ofte om dette og prøver å komme opp med tips til hverandre. Etter at familien til Ronny hadde hatt skjermfrie dager på mandager og onsdager ville vi også prøve dette, sier Rune.
HELT SKJERMFRITT blir det imidlertid ikke, ettersom jentene har skole-pc og må bruke denne til innleveringer, presentasjoner og lekser.
– Vi var enige om at vi måtte kunne slå opp ting på nettet dersom vi jobbet med lekser og slikt, men at vi skrur av alle varsler for sosiale medier, sier Thea og Susanne.
På kveldstid legges telefonene på kjøkkenet, og blir ikke med inn på soverommet.
En stor norsk studie fra 2015 så på hvordan bruk av elektroniske duppeditter påvirker søvnen til ungdommer. Nesten alle ungdommene brukte en eller flere former for skjerm den siste timen før de skulle legge seg. De som oppga å bruke PC mer enn to timer på fritiden, hadde over dobbelt så stor risiko for å sove mindre enn fem timer om natten.
DISKUSJONEN går høylytt rundt kjøkkenbordet om de ulike aspektene ved skjermbruk. Et av temaene som blir viet mye oppmerksomhet er hvor avhengighetsskapende både serier og apper er.
– Alle blir jo hekta! sier Ronny
– Ja, for eksempel med «streaks» på Snapchat, skyter Thea inn.
– «Streaks», hva betyr det? sier pappa Ronny.
For de uinnvidde – dersom to personer sender bilder frem og tilbake på appen Snapchat mer enn to dager på rad opprettes en såkalt streak. Det vil også komme opp et tall som viser hvor lenge en har klart å opprettholde streaken, men den brytes dersom begge lar vaere å sende bilder en dag. Det har gått sport i å opprettholde streaks med flest mulig, lengst mulig. Facebook har nylig lansert samme funksjon på Messenger, som gjelder chatmeldinger.
Felles for streaks og gode serier på Netflix er at de er designet for at brukere skal bruke mer tid på en serie, en app eller lignende.
– Jeg har venner som har streaks på 700 dager, og det betyr jo at du har vaert pålog-
get hver dag i nesten to år, sier Thea.
– Hva er premien i andre enden?, spør Rune retorisk.
DEN ÅRLIGE UNGDATA-RAPPORTEN, som gis ut av NOVA, ser på hvordan norsk ungdom har det på en rekke ulike områder, blant annet skole, fritidsaktiviteter og bruk av rusmidler. Rapporten måler også ungdoms mediebruk, herunder skjermtid, tid på sosiale medier og tid brukt på elektroniske spill. Årets undersøkelse viser at 77 prosent av norsk ungdom bruker mer enn to timer foran en skjerm utenom skoletid på ungdomsskolenivå. 29 prosent bruker mer enn fire timer - og på videregående har dette økt til 33 prosent. Andelen som bruker mye tid foran en skjerm, er høyere i årets undersøkelse enn det som framkommer i rapporten fra 2016.
Rapporten fanger opp interessante forskjeller i bruk basert på kjønn. Tidsbruken på sosiale medier øker en del gjennom ungdomsårene, samtidig som faerre blant de eldste bruker mye tid på elektroniske spill. Gutter bruker samlet noe mer tid foran en skjerm enn jenter, men mens gutter er langt mer opptatt av spill, er jentene oftere på sosiale medier.
MIDT UNDER intervjuet plinger telefonen til Ronny. Det er en alarm han selv har satt på for å minne ham på noe. Da kommer vi inn på at det faktisk kan vaere nyttig å vaere tilgjengelig.
– Det er jo bra å få sånne påminnelser, og å kunne bruke for eksempel kalenderen på mobilen. Telefonen må brukes for det det er, et verktøy, sier Ronny.
Men for de unge er mobil og pc så mye, mye mer enn det. Generasjonskløften er brutal. Å vaere tilgjengelig og tilstede – eller ikke – har sin pris, og dersom det første du gjør om morgenen er å sjekke telefonen kan det påvirke resten av dagen din, mener ungdommene.
– Jeg har tatt buss inn til Lyngdal for å gå på skole i to år nå, og jeg merker forskjell på om jeg starter dagen med å prate med noen enn om jeg bare setter meg til å sove eller er på mobilen, poengterer Susanne.
– Starter du dagen med å gå inn på Instagram og ser alle disse «perfekte» kroppene og livene er det klart at det kan påvirke deg, bevisst eller ubevisst, sier Thea, og legger til:
– Det er så mange inntrykk å fordøye hele veien, men vi får aldri pause til å ta det innover oss.
– Har dere fått noen reaksjoner fra venner på at dere bruker mindre tid på mobilen?
I begynnelsen kom det endel reaksjoner på hvorfor jeg «aldri» svarte på ulike sosiale medier. Vennene mine respekterer selvfølgelig det og kan jo bare ringe, sier Thea.
– Spesielt i begynnelsen var det vanskelig å ikke vaere så «på», og svare med én gang, sier jentene, og legger til at det kan vaere vanskelig å la vaere, men å snakke om det jevnlig hjemme hjelper.
– Vi har fått et mer bevisst forhold til skjermtid, og mer tid sammen som familie.
GJENGEN rundt kjøkkenbordet understreker at innføringen av skjermfri har gått langt fra knirkefritt, og at de i perioder glir ut.
– Det går bra en periode, men så detter det ut igjen og man glemmer seg bort. Vi gjør nok like mye feil som alle andre, det er vi de første til å innrømme, sier Rune og Ronny.
Men det er en kamp i motbakke å kutte ned på skjermbruken.
– Det er så mange krefter som trekker, og så mye som skjer, erkjenner brødrene.
Ordet bevisstgjøring dukker til stadighet opp i samtalen, og det er her familien mener nøkkelen ligger.
– Vi prøver hele veien å bevisstgjøre. Det er klart vi svikter og feiler underveis, men vi forsøker stadig å ta det opp igjen. Vi sitter ikke på noen fasit, understreker brødrene. At skjermfritt ikke skal vaere noen form for straff eller totalforbud er også viktig å nevne – det viktigste er å prate med barna, mener fedrene.
– Gjennom hele oppveksten blir du fortalt hva du skal og må, men vi må huske å føre en dialog med dem som foreldre og stille ungene spørsmål som «hva mener du er best? Hvor mye spilletid
Vi måtte prøve å ta kontroll over skjermbruken før skjermen tar kontroll over oss. RONNY BJØRNESTAD