Tilhørighet og handels

Tilhørighet er et saerdeles viktig ord; det har nemlig i seg noe av det innerste av hva et menneske har av behov.

Hvem har vel ikke kjent på den gode, ultimate følelsen av å høre til ... Enten det er i en venneflokk, i et kollegium, i ei gruppe, i et nabomiljø eller saerlig naturligvis i de enda mer naere relasjoner, som i familien. Men begrepet har så mye mer i seg. Og jeg, en lyngdøl som gjorde kvindøl av meg for ni år siden, skal etter fattig evne forsøke å sette ord på noe av det ...

Tilhørighet.

NÅR JEG SOM Øye-boer, treffer andre bygdefolk som ikke er blant de naere bekjente, presenterer jeg meg kanskje som at «jeg er fra Øye», og er stolt av det. Og tilsvarende har jeg siste året kunne jeg si at «jeg er fra Sørhelle», og er stolt av det.

Dersom jeg for eksempel er i Kristiansand, sier jeg gjerne at «jeg er fra Kvinesdal», og er stolt av det. Dersom jeg er i hovedstaden, kan det vaere at jeg sier at jeg kommer «fra Vest-agder», og er stolt av det. Og når jeg ferierer på Gran Canaria presenterer jeg meg gjerne som at jeg «er fra Norge», og er naturligvis stolt av det. JEG TROR DE fleste vil forstå mitt poeng, nemlig at det er i en litt fremmed situasjon at vi har et saerlig behov for å uttrykke vår tilhørighet. Både på grunn av ekte stolthet over hvor vi kommer fra, men like mye på grunn av vårt innebygde behov for å fortelle at «jeg hører til». Og da gjelder det å uttrykke det på en måte som vi tror at blir forstått. I både de store og i de hverdagslige livssammenhenger!

Og derfor er jeg allikevel rimelig overrasket over at der er noen der ute som ikke forstår, eller har lyst til å forstå. Dette med at hvorfor der er en folkelig vegring, eller alminnelig usikkerhet og delvis motstand hos veldig mange til både kommunesammenslåing og den politiske diskusjon og saksbehandling om temaet!

DEBATTEN OM kommunereformen henger fortsatt for mange som ei mare over fedrelandet. Og i enkelte kommuner er den ekstra tilstede. Noen vil måtte, uansett hva som hevdes, revurdere sine ideer og oppfatninger om tilhørighet. Kanskje fordi at enkelte politikere ikke har vaert flinke nok til å forankre vedtak om sammenslåing av kommuner med folks oppfatning av egen tilhørighet.

Kanskje har noen hatt et overdrevet fokus på struktur og økonomi, og glemt dette med «tilhørighet»? Jeg skal vokte meg vel for å ta tak i politiske vedtak gjort i fjor om kommunesammenslåinger, bare at jeg har lyst til å minne om sammenhenger og konsekvenser. Og la det vaere sagt; jeg vil helt aerlig aldri mistenke noen for å ha andre hensikter enn de beste for lokale samfunn og menneskene som bor her.

OG VIDERE, mitt motiv for å knytte dette til begrepet «handelslekkasje»? Vel, vi, samfunnet, er til enhver tid opptatt av handel i våre butikker og varehus. Det skal vi vaere! Absolutt! Det er på mange måte et barometer på tingenes tilstand.

Kredittkortene våre går i perioder glovarme, for eksempel i ferie og høytider der det noen ganger kan oppleves at siste dag er kommet for å kjøpe en liter melk eller ny sofa. Samtidig mens vurderingsevnen hos mange av oss ligger i motsatt ende av fornuftens temperaturskala.

Av natur har jeg et i overkant avslappet fohold til sånt, men som folk flest legger jeg jo merke til at reklameindustrien gjør at jeg til stadighet er ettertraktet. Nettopp fordi at denne industrien har forstått at det går an å manipulere våre egentlige oppfatninger, eller rett og slett styre littegrann.

Og det behøver slett ikke å vaere feil i forhold til våre muligheter til å navigere i de beste tilbud!

Men: Hvem har vel ikke fra tid til annen tenkt i disse baner, at reklame kan vaere ei lita pest og plage, og kanskje til og med ha opplevd at det fortalte i reklamen ikke helt samsvarte med det erfarte i reklamen?

HELDIGE MEG, jeg er ikke lenger involvert direkte i bygdas handel og vandel, men har en utrolig sterk sans for Kvinesdals