Lekkasje
egenart. Rett og slett fordi jeg har blitt inkludert i naermiljøet og i kommunen på en utrolig hyggelig og god måte. Samtidig har jeg hatt, og har, gleden av blant annet gjennom jobb å få lov til å vaere med å sette et ørlite stempel på bittelitt av hva som skjer i bygda.
Men det som stadig gjør størst inntrykk er kvindølene selv. Derfor tenker jeg naturligvis fra tid til annen på: Hva er det som faktisk gjør at kvindølen er sååå stolt av bygda si. Sannsynligvis er der et hav av svar på akkurat det.
Men et vesentlig poeng i både små og store lokalsamfunn er det at «vi har det vi har». Med andre ord, i det øyeblikk vi mister noe av dette, så er også litt av saerpreget borte! Skal jeg nevne et lite, og for utenbygds folk et nokså uforståelig eksempel?
DET BLE ET skikkelig ramaskrik da selveste Grislabrødet forsvant ut av kommunen. Ett av varemerkene på Kvinesdal! Det som folk reiste fra både Sira, Vigeland, Mandal, Lyngdal og Lista for å kjøpe. Det er nå forlengst tilbake i bygda i original form, og bidrar til å fortsatt sette bygda på verdenskartet, ved sida av Nico-pylsa og sauesjåe, Sarons Dal, Amerika, rock og fest osv.
Akkurat, og hva kan vi ytterligere si om påvirkning, både politisk og gjennom typisk reklame? Jo: Den som ikke har forstått at handel i et et lokalsamfunn er noe av det helt grunnleggende for virksomhet og utvikling, og for følelse av tilhørighet (!), vil sannsynligvis ikke forstå følgende: Butikken du ikke bruker i dag, vil heller ikke stille opp for deg i morra når du har behov for den!
Så enkelt!
DER FORSVANT kanskje den brikken i tilhørighetsbildet. Vi har et fantastisk godt og allsidig handels- og naeringsmiljø i Kvinesdal. I disse netthandel og kjøpesenter tider: Vi som bor her; bruk bygda vår, bruk lokalmiljøet, bruk mulighetene.
Naturligvis ville det vaert naturlig å følge opp med en oppfordring til hele Sørlandet om å legge turen til Kvinesdal. Yess, gjør det. Men faktum er at uansett bosted, så bør vi alle kjenne på den gode tilhørighetsfølelsen til ens eget lokalsamfunn.
Tenk så fantastisk det hadde vaert om vi hadde beholdt våre lokale butikker også i morra. Men dette er også avhengig av politiske vedtak. Som for eksempel sammenslåinger, og akk, selvfølgelig er jeg også laget av alminnelig kjøtt og blod. Det kan tenkes at også jeg må se om mitt behov må behandles med et lite besøk langs europaveien over heia til et større senter sånn i ny og ne. Men i farten er der der bare to-tre ting jeg kommer på som jeg må ut av bygda for å handle.
OG DET AT jeg er født lyngdøl gjør nok litt med dette at «gammel kjaerlighet ruster ikke». Men: Tilhørighet. Smak litt på ordet ... For det bør også innbefatte lokal naeringsvirksomhet og handel!