Fortviler over kontaktkø ved legesenter
Eldrerådet slår alarm på vegne av eldre
Stadig vekk opplever eldre som henvender seg til Lyngdal legesenter at det kan ta tid å komme igjennom på telefonen og få hjelp.
– Vi har fått flere henvendelser fra eldre personer som sliter med å komme igjennom på telefonen til Lyngdal legesenter. Dette gjelder både dem som trenger akutthjelp, men også dem som skal bestille time hos fastlegen. Dette er dessverre ikke noe nytt. Nå må noe gjøres, for det er ikke alle eldre som er like flinke til å bruke datamaskiner og nettet, sier leder av Lyngdal eldreråd, Bjørn Baekkelund.
Styres til nettside
Eldrerådslederen står inn på ventevaerelset ved Lyngdal legesenter. 15-20 personer sitter og venter på å få komme inn til time hos fastlegen. En lege står i døren og roper opp navnet på neste pasient.
De som sitter i resepsjonen har hendene fulle med å besvare telefonen og på henvendelser fra personer som møter opp i luken.
Noen timer tidligere på dagen ringer regionavisen for å få en mulig avtale om en kommentar fra en lege. Midt under oppringningen blir kontakten avbrutt av ei automatisk stemme som sier at «bestillinger av time til fastlegen kan gjøre på legesenterets hjemmeside».
– Systemet bestemmer
Det er nettopp dette siste flere eldre opplever som frustrerende. I en uttalelse til legesenteret, skriver eldrerådet;
«Eldrerådet har ved flere anledninger fått melding fra eldre mennesker som opplever det som problematisk å komme gjennom på telefon til Lyngdal Legesenter ved akutt behov for legetime. Det kan gå flere timer før man får kontakt, og noen ganger en hel dag. I tillegg meldes det om at det kan vaere flere ukers ventetid på timeavtale med fastlegen. Eldrerådet mener dette er en uakseptabel situasjon da mange eldre hverken har digital kompetanse eller datamaskin, og således ikke er i stand til å bruke nettbaserte løsninger for å få nødvendig kontakt med Legesenteret».
– Jeg skjønner godt at det er personer som sliter med å følge med i den teknologiske utviklingen som har skjedde det siste tiåret. Ikke minst at etater og andre institusjoner, både kommunale og statlige, nå ber brukerne om å bruke nettet. Flere eldre vet ikke en gang hvordan en kan bruke en datamaskin, hvordan skal de da ha kunnskap om hvordan en kan bruke nettet. Dessverre går dette utover de som sitter i første linjetjenesten, det vil si resepsjonen. Det er ikke de som sitter bak disken som er årsak til problemet, men systemet, sier Baekkelund og rister oppgitt.
Det menneskelige
Baekkelund mener samfunnsutviklingen, og da først og fremst automatisering av samfunnet, går på bekostning av de menneskelige aspektene.
– For mange eldre som fortsatt er hjemme, er hjemmehjelpen en av få personer som de har kontakt med til daglig. Du kan ikke snakke til en automatisk støvsuger. Dette gjelder også det å sende elektroniske meldinger. Med en epost eller et skjema en må skrive inn, får en ikke alltid forklart seg skikkelig hva problemet gjelder, og hvordan en kan ordne saker. Det kunne snakke til andre er mye enklere, sier Baekkelund.
Det er ikke de som sitter bak disken som er årsak til problemet, men systemet. BJØRN BAEKKELUND