Endelig er lokalfotballen i gang!
Fotballklubbene er ofte limet i lokalsamfunnet. Før i tiden kunne lokaloppgjør trekke opptil 2.000 tilskuere, og jeg opplever at det fortsatt er interesse for de lokale lagene.
Ikke bare legges det ned en fantastisk dugnadsinnsats i klubbene - engasjementet er stort, innsatsen likeså.
Det var min gode venn Jan Eikeland som introduserte meg for Lyngdal stadion og Lyngdal IL på slutten av 80-tallet. Jan var trener sammen med min bror Kjell Arve på lilleputt-laget der årneskamerat Kim Haegeland var den store stjernen. Det var alltid gøy og komme ned på stadion, og er det fremdeles. Jeg kan den dag i dag kjenne lukten av Sverre Kolbjørnsens nytrekte pølser der han alltid stod i kiosken med sitt gode humør.
Å SE Lyngdals A-lag spille kamper var et av ukas høydepunkt. Mine store helter den gangen var mange men jeg kan spesielt huske teknikken til Kristian Kvavik og Steven Simonsen og innsatsen til Werner Kohl Larsen og Kenneth Haegeland. Og så må vi ikke glemme ringreven og goalgetteren Terje Tjøtta.
Men den som imponerte meg mest i lokalfotballen på 1980-tallet var tidligere Haegebostad- og Kvinesdal-spiller Svein Helge Øydna. Hvis jeg husker rett så var han også innom IK Start på begynnelsen av 80-tallet.
Det var mange gode spillere lokalt som ikke fikk mulighet i de øverste divisjonene. Men de gledet oss som så kamper i Lyngdal, Flekkefjord, Haegebostad, Kvinesdal, Farsund, Spind og Borhaug etc. Av andre spillere jeg husker godt fra lokalfotballen før i tiden er Sven Ove Rossevatn (Haegebostad/ Kvinesdal), Jan Sanden (Lyngdal/ Kvinesdal), Kjell Ivar «Dutte» Netland (Kvinesdal) og Arild Abrahamsen (Flekkefjord).
DET SKAL BLI GODT å komme i gang med lokalfotballen. Det skal bli godt å sette seg til rette i et av setene på en iskald tribune, godt og stille seg opp langs sidelinja på en stadion uten tribune. Det er nå vi skal heie på de glade amatører, de som representerer barndomsklubben din, lokalsamfunnet og nabolaget ditt. De som kanskje ikke leverer like stor underholdning til enhver tid, men til gjengjeld forvalter fotballens verdier på best mulig måte, og sørger for at verdens vakreste spill fortsatt har en god porsjon sjarm over seg. Det er nå hverdagshelter skal skinne!
I garderobene rundt om sitter lagermedarbeidere, snekkere og spillere som jobber for Fiboen. Noen jobber på Alcoa mens andre jobber på Eramet. Og Espen Haegeland som jobber for Nav og sikter seg mot 200 (! ) mål for Lyngdal. De snører på seg fotballskoene.
DET ER NÅ dommerne må belage seg på å få ukvemsord av spillere som mener dommeren tok feil. Det er nå de frivillige, engasjerte ildsjeler, foreldre og de i kulissene skal i ilden.
Det er nå vi gleder oss til lokaloppgjørene i 4., 5. og 6. divisjon. Knokkelkamper som i verste fall ender med tap og litt drittslenging, men som regel ikke noe verre enn det. Og som på sitt beste sørger for folkefest med skyhøyt pølsesalg, stolthet og ikke minst skryterett.
Og bare sånn at dere vet det. Pølser er best med loff. Det har de skjønt på Kollemo.
TIL SLUTT vil jeg mimre litt om da Lyngdal IL hadde fire seniorlag for herrer. Dette tror jeg var på slutten av 90-tallet. Det var A-,B-,C- og D-laget. Jeg hadde kommet hjem fra folkehøyskole og skulle spille lokaloppgjør for C- laget mot Dlaget. D-laget bestod av mange tidligere A-lagsspillere som Billy Simonsen, Terje Tjøtta og Glen Naglestad. Dessverre for C-laget spilte en av Norges beste Liverpoolsupportere Troy Eikeland også på D-laget. Et av tidenes mål på Lyngdal stadion kom i dette lokaloppgjøret. Troy vippet ballen via haelen og opp i krysset og D-laget vant.
Så vil jeg ønske Farsund, Lyngdal, Flekkefjord, Kvinesdal, Haegebostad, Borhaug, Farsund 2, Flekkefjord 2, Gyland/ Feda, Hidra, Haegebostad 2/ Konsmo og Lyngdal 2 til lykke med årets sesong.
HUSK Å BLØ FOR DRAKTA!