Gabrielle hadde ei kiste på låven, det var der hun hentet babyene.
var nok adskillig lengre på den tiden. Hvor slitsomt det må ha vaert å baere jordmortaska opp den lange bakken, kanskje også i dyp snø, kan vi vanskelig forestille oss.
Like strabasiøst har det nok vaert å komme seg ut til øyene i all slags vaer. Så på det punktet vil jeg gi kommunestyrerepresentantene rett i at geografisk ville det vaere svaert vanskelig å vaere jordmor i Spind. (Ved behandling i kommunestyret i 1839 ble en henstilling fra amtet om å ansette fast jordmor nedstemt, blant annet med denne begrunnelse).
Men samme argument ble neppe brukt når det skulle ansettes lege i Spind, selv om geografien var den samme. De høye herrer var nok mer bekymret for sin egen helbred enn for en fødende kvinne.
Etter at familien flyttet til Kålåsen, kom det enda tre barn: Gabriel i 1902, Rasmus i 1905 og Thorvald i 1907.
30. DESEMBER 1904 tok Gabrielle imot en gutt på Birkenes, og 1. januar 1905 ble Rasmus født!
I tillegg til å ha fem barn, drev familien gårdsbruk, så det må ha vaert et veldig stritt liv for Gabrielle.
Hos familien Pettersen i Bugdøy var det ansatt en tjenestejente, Marie Thorsen, og hun fulgte med den unge familien til Kålåsen. Da var Marie 35 år gammel. Gabrielle ble kalt ut til alle døgnets tider, og med små barn hjemme, hadde dette ikke vaert mulig uten Marie.
Det fortelles om Marie at en gang da Rasmus ikke ville slutte gråte, fant hun på råd. Hun tok litt lunken melk i en fløtemugge, og helte denne over sitt eget bryst for å få Rasmus til å drikke.
Det fortelles av Gabrielles oldebarn Ann Sønnøve Hustoft at Marie var en bestemt dame som styrte huset med fast hånd. Blant annet visste ikke Gabrielle og Martin hva de skulle ha til middag før de satt ved bordet. Hun var også den som sto for melkingen av gårdens kyr. I regnskapsboken for 1896 har Martin utgiftsført en vest til Marie for kr. 4,70. Det tilsvarer ca. 340 kroner i dag, så det var nok en gild vest.
MARIE FIKK Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste i 1917 for 32 års tjeneste. Marie fortsatte i tjenesten og ble tatt godt hånd om i Kålåsen.
Det var ikke bare Marie som hadde Kålåsen som sitt hjem. Ann Sønnøve kan fortelle om Enok Theisen som var født på Ullerøy i 1882. Han arbeidet som snekker i New York. Da hendte det fatale at han fikk en planke i hodet, og det forårsaket en alvorlig hodeskade. Etter denne hendelsen ville ikke Amerika ha ham lenger, og han ble sendt tilbake til Norge. Han kom til Kålåsen i 1905, og ble en dyktig gårdsarbeider.
BAK UTEDOENE ved Kommunelokalet i Spind ligger Vesterjordet. Det dyrket Enok opp for hånd; et imponerende arbeid. Og vest for Dølåkeren ligger et lite jordstykke som har fått navnet Enokskaret til aere for den dyktige gårdsgutten. Martin opplevde en gang at oksen på gården presset ham inn mot låvebrua, og han klarte ikke å komme seg løs ved egen hjelp. Men da kom Enok. Han klarte å få oksen vekk, og berget sannsynligvis Martins liv.
Legen kom hvert år for å se til Enok, om han fikk det stell og den hjelp han trengte og hadde behov for.
27. NOVEMBER 1921 var Gabrielle til stede hos Helvig Elisabeth Nicolaisen på Egeland for å ta imot hennes sjette barn. I protokollen har Gabrielle skrevet om den fødende at hun var «dødssyk av bronkitt og strupekatarr». Barnet er krysset av som «Ufuldbaaren», så det var en for tidlig fødsel. Dessverre døde moren, og Gabrielle med det store hjertet, tok til seg det nyfødte guttebarnet. Gabrielle var da 53 år gammel, og bestemor til to.
Helge, som han het, ble kalt pleiesønn i Kålåsen, og et bilde på et julekort forteller om mye kjaerlighet. Baksiden rører meg minst like mye; der er følgende tekst: «Glaedelig Jul og Godt Nytaar ønskes fra Helge, Ella og Martin Rølland 7 – 12 – 1925.»
Helge ble oppdratt som en sønn i huset. Han gikk blant annet på Kvås folkehøyskole. Da han var 18 år reiste han til sjøs og kom aldri tilbake til Kålåsen. Han seilte for Den amerikanske marinen under krigen og ble høyt dekorert etter dette. Helge døde i 1969 og ligger begravd på en aereskirkegård i USA.
DA GABRIELLE FYLTE 70 år 30. april 1937 fikk hun kongens fortjenstmedalje og måtte etter loven fratre etter oppnådd aldersgrense. Men enda i mange år ble hun hentet til hjemmene for å ta imot nye verdensborgere; de siste årene med god hjelp av sin svigerdatter Anna.
Gabrielles datter, Ingeborg, kalt Emma, var utdannet sykepleier, og Gabrielle tilbrakte sine siste dager hos henne på Finnøy. Emma og hennes mann drev i mange år et hjem for menn med spesielle behov.
I gave fra Spind kommune fikk Gabrielle et sølvsett da hun gikk av etter å ha arbeidet som jordmor i Spind i 50 år.
Som avslutning vil jeg sitere oldebarn Arlene Arstad Thorsen, som har sitatet fra sin mor Gabrielle (Ella): «Gabrielle hadde ei kiste på låven, det var der hun hentet babyene.»
Kilder: Opplysninger fra Spindsboka side 122 og 147. Opplysninger fra Martin Pettersen og Ann Sønnøve Hustoft. Opplysninger fra Astrid Antonsen og Arlene Arstad Thorsen. 2 stk Fødselsprotokoller lånt i Kålåsen. Bildene tilhører Sigmund Antonsen og Ann Sønnøve Hustoft.