Statsråder på ”Face”

Ietterdønningene etter Listhaug-saken kommer en tidligere, mangeårig toppbyråkrat med et utspill som gjør krav på debatt. Når politiske rådgivere, statssekretaerer og ikke minst statsråder har egne Facebook-sider hvor de uttrykker private eller partiets meninger eller profilerer seg som politikere, skaper det forvirring og usikkerhet om hvilken politiske rolle disse har, hevder Anne Kari Lande Hasle, som var departementsråd i Helsedepartementet frem til 2013. Og hun konkluderer med at statsråder simpelthen ikke bør ha private

Facebook-kontoer eller blogger. For statsråd er noe man er 24 timer i døgnet, og det bør ikke vaere rom for tvil om hvor lojaliteten ligger og hvor arbeidskraften brukes.

DET SIES OFTE og kan gjerne understrekes at sosiale medier er blitt en viktig kommunikasjonskanal mellom politikerne og folket. Her kan velgerne få informasjon og svar fra de folkevalgte, og synspunkter kan formidles atskillig raskere og enklere enn i folkemøtenes og den formelle postgangens gullalder. Samtidig har toppolitikere og deres stab fått nye muligheter til å nå ut direkte med sitt budskap uten forstyrrende journalistspørsmål underveis. Da ser vi en maktforskyvning i samfunnet, som ikke er uproblematisk.

DENNE VELKJENTE problemstillingen blir en del av bakteppet også når en statsråd, ikke bare foretar raske hattebytter men forsøker å ha flere hatter på hodet samtidig. Facebooksider med regjeringens politikk og partipolitiske saerstandpunkter i fri miks, og hvor statsråden i tillegg ”bare sier det hun mener”, er egnet til så tvil - om statsrådrollen. Parallelt melder det seg en tvil om hva som er greit når det gjelder å bruke departementets politisk ansatte og kommunikasjonsrådgivere til det tidkrevende arbeidet med sosiale medier.

Så KAN MAN selvsagt si at Facebook-aktiviteten til eksjustisminister Sylvi Listhaug og hennes ditto rådgiver danner et markant ytterpunkt i dette bildet. Men ytterpunkter kan tjene som en tankevekker og som bakgrunn i en nødvendig, generell diskusjon. Om det ikke nødvendigvis innføres ”strengere regler”, slik Lande Hasle tar til orde for, bør man i alle få en felles forståelse når det gjelder bruken av sosiale medier i regjeringsapparatet.

” Da ser vi en maktforskyvning i samfunnet, som ikke er uproblematisk.