Oversikt over gjeld

NI første omgang er det grunn til å hilse de nye portalene velkommen.

å kommer verktøyet som gir bankene oversikt over den gjelden lånesøkere måtte ha på forbrukslån og kredittkort. Det er på høy tid. Denne typen gjeld har hatt en urovekkende vekst i senere år, urovekkende først og fremst for de låntagerne som har bygd seg opp en større gjeld enn de burde. Dyre forbrukslån alene summerer seg til rundt 90 milliarder kroner. En viss andel av låneveksten viser seg å bli brukt til å betale gjeld hos andre utlånere. Å ta opp forbrukslån for å klare egenandelskravet til boliglån, er heller intet ukjent fenomen.

Ei heller at løpende forbruk finansieres med forbrukslån når boliggjelden gir en trang privatøkonomi. Med slike innslag i bildet blir gjeldsveksten urovekkende også for stabiliteten i samfunnsøkonomien.

DET BURDE etter hvert vaere unødvendig å minne om at langvarig, historisk lav boligrente ikke betyr at tilstanden vil vare evig. Tvert imot kommer nå signalene om en moderat oppstigning fra det historiske dypet. Det store flertall har god kontroll på sin boligøkonomi. Men balanserer man på en knivsegg, eller har passert balansepunktet, er det som en regel en tvilsom problemløsning å låne mer fra alternative kilder til renter som snarere er historisk høye.

BRANSJEORGANISASJONEN Finans Norge presenterte nylig den Gjeldsportalen man har på beddingen. Med denne oversikten skal banker og andre kredittilbydere kunne foreta en mer grundig vurdering av sine lånesøkere. Dette gjøres jo allerede når folk søker boliglån, men hittil på et ufullstendig grunnlag. Halvannet år er gått siden regjeringen sendte ut et opplegg på høring, og Stortinget har nylig gitt det nødvendige lovgrunnlaget for også å kunne få kredittkortgjelde og forbrukslån med i vurderingen.

FINANSNAERINGEN ønsker at gjeldsportalene etter hvert skal kunne fange opp alle typer gjeld, sikret og usikret, som kundene sitter med. Her får myndighetene vurdere behovene opp mot andre hensyn. Samtidig bør man ha en løpende vurdering av tilbudene innen forbrukslån og kredittkort, om skjerpelsene fungerer etter forutsetningene – eller om det fortsatt gis for mye rom til «kjøp nå, betal en annen gang» (til rekordhøy rente). Men i første omgang er det grunn til å hilse de nye portalene velkommen.