Hørselskompetanse der brukeren bor

Resolusjon fra HLF Vest-agder, vedtatt på årsmøtet den 14. mars 2018:

HLF krever at kommunene må styrke kompetansen og øke den faglig bredde innen hørsel. I alle kommuner må det vaere en hørselskontakt med hørselsfaglig kompetanse.

Dersom hørselstap ikke blir behandlet, eller oppfølgingen er mangelfull, får det store samfunnsøkonomiske konsekvenser. Følgene kan bl.a. vaere sosial isolasjon og frafall fra utdanning og arbeidsliv. 14,5 prosent av Norges befolkning over 20 år har i dag en hørselshemming som påvirker hverdagen. Mange av dem vil ha behov for omfattende rehabilitering, tilrettelegging, hjelpemidler og kunnskap om å mestre hverdagen sin. For å møte disse utfordringene må kommunene ha god og riktig kompetanse.

Den mest alvorlige følgen av hørselstap er at det blir vanskelig å oppfatte dagligtale. Dette fører til at mange hørselshemmede isolerer seg, blir ensomme og deprimerte. Noen blir også oppfattet som demente av pårørende og ansatte i omsorgstjenesten, mens de i realiteten har et ubehandlet hørselstap som fører til misforståelser. Hørselstap hos eldre må bli tatt alvorlig. Bl.a. kan det framskynde utvikling av demens. En regner med at så mye som ett av ti tilfeller har sammenheng med ubehandlet hørselstap.

Bruk av høreapparat er et viktig forbyggende tiltak. Forskning viser at både bruken og nytten er signifikant knyttet til oppfølging fra hørselsfaglige instanser. Det er derfor svaert viktig at ansatte i primaerhelsetjenesten har god kunnskap om vedlikehold av høreapparat og bruk av egnet kommunikasjonsutstyr.

Vi mener samhandling mellom kommunale hørselskontakter med god, hørselsfaglig kompetanse og frivillige med erfaring og praktisk innsikt kan styrke det kommunale tjenestetilbudet, HLF bidrar gjerne med sine hørselshjelpere og likepersoner.

Med vennlig hilsen HLF Farsund Haegebostad og Lyngdal Hørselslag ved leder Brit Fjelldal