Lager jord av avfall
Med to bøtter og et spesielt strø kan du enkelt lage din egen jordfabrikk.
Ekteparet lager sin egen hagejord ved bruk av såkalte bokashi-bøtter.
Med rolige bevegelser tar Tom-johnny Karoliussen lokket av en hvit, lufttett bøtte. Innholdet – matavfall, deriblant rekeskall – har vaert innelukket i bøtta i 14 dager, og burde ha luktet stramt. Noe det absolutt ikke gjør. Det lukter av friskt matavfall, på vei til å brytes ned til jord.
EKTEPARET Tom-johnny Karoliussen og Henriette Skjaeveland har en godt utnyttet hage i Kjørestad i Farsund, og beskriver seg selv som bybønder. De har sin egen lille grønnsakshage og spiselige vekster i pallekarmer i hagen. I sitt egensnekrede drivhus er det endelig en ny vår. I flere år har ekteparet hatt en varmkompostbinge, hvor alt matavfall har blitt til ny jord.
I det siste har Karoliussen kastet seg på bokashi-trenden.
– Litt av grunnen er at kompostbingen blir fort full. Ved å bruke bokashibøtter har vi muligheten til å lage enda mer jord av matavfallet. Stort sett alt matavfall kan brukes i bokashien, sier han.
KORT FORTALT er bokashi en tre-skritts rakett til naeringsrik jord. De to første trinnene skal gjøres innendørs.
– Man trenger ikke å kjøpe noe saerlig for sette i gang. Det eneste man trenger er en lufttett bøtte og bokashi-strø, forteller Tom-johnny Karoliussen.
– Bokashi-strø er hvetekli innsatt med effektive mikroorganismer, forklarer han.
Det finnes spesielle bokashi-bøtter å få kjøpt, men Karoliussen understreker at det er helt kurant å bruke en hvilken som helst lufttett bøtte. Noen bøtter har tappekran i bunnen for å kunne tappe ut eventuell fuktighet i bøtta.
– Hvis innholdet i bøtta er fuktig, kan innholdet surne eller mugne. Hvis man ikke har en bøtte med tappekran, kan man fint løse problemet med fuktighet ved å legge avispapir eller kull i bunnen av bøtta, forklarer Karoliussen, som anbefaler å ha to bøtter å bytte mellom for å kunne holde det på gang hele tiden. TIL EN LITER matavfall tilsettes to spiseskjeer bokashi-strø i bøtta. Når bøtta er full, settes den til side i to uker. Siden bør innholdet enten graves ned eller komme i kontakt med jord på andre måter. For eksempel ved å legges under et lag jord i en plastkasse uten lokk. – Bokashien blir ikke til jord før det kommer i kontakt med jordbakterier, sier Karoliussen.
Ekteparet liker tanken på å ikke trenge å kaste utarmet jord fra fjorårets krukker og bed. I stedet tilfører de bokashi, og gir gammel jord ny naering.
– I stedet for å alltid kjøpe ny jord, driver vi heller jordforbedring på denne måten, sier Karoliussen.
TO BØTTER med jord har fått iblandet bokashi. De står og godgjør seg i drivhuset. Her har allerede ferskentreet sprunget i lyserøde blomster, rosmarinen står med lyseblå blomster som perler på en snor og druetreet viser tegn til liv. Både fikentre og sitrontre våkner fra vinterdvalen og pelargoniumene er i ferd med å bugne på nytt.
– Vi kjenner på en tilfredsstillelse ved å kunne lage vår egen jord og deretter dyrke vår egen mat. Det er fint å kunne ha sin egen jordfabrikk i hagen, smiler ekteparet.