Modellens baerekraft

SDen norske modellen krever vedlikehold og oppdatering, den må justeres for å bevares.

olberg-regjeringen er i gang med en «gjennomtenkt ostehøveltaktikk» for å ødelegge den norske modellen. Lo-toppen Knut Arne Sanden sparer ikke på kruttet når han varsler modellens langsomme død. Ostehøvelen tar bit for bit av velferdsgodene for å finansiere skattelette for de rikeste, sier Sanden, som leder LOS Brussel-kontor, til Ukeavisen Ledelse. Aps nestleder Hadia Tajik har intet å tilføye. Det som kjennetegner den norske, eller egentlig nordiske, modellen er trepartssamarbeidet mellom de store arbeidstagerog arbeidsgiverorganisasjonene og regjeringen.

Siden andre verdenskrig har denne modellen dannet et fundament for utbyggingen av velferdsstaten og høstet misunnelige blikk fra andre land.

HOVEDELEMENTET i samarbeidet er jo lønnsoppgjørene. Da blir det kanskje noe dristig å varsle modellens begravelse i et år hvor partene kom smilende ut fra forhandlingene med en omforent løsning. Men så var det de mange små endringene i feil retning. Sanden lister opp ganske mye, fra kutt i ledighetstrygdens ferietillegg via økt avgift på dødsattest og flere midlertidige ansettelser til grønt lys for uorganisert arbeid. Et gjennomgående problem er etter hans oppfatning «politisk innblanding».

ENHVER REGJERING har et ansvar for å ta partene med på råd når det gjelder arbeidslivs- og velferdspolitikk, et ansvar som må tas på alvor. Men samarbeid betyr ikke rolleblanding. Det er forskjell på politisk innblanding og politiske vedtak man er uenig i, fattet av den instansen som også i den norske modellen har myndighet til det. Den største, langsiktige utfordringen den norske modellen står overfor, gjelder imidlertid velferdsordningenes økonomiske baerekraft. Her trengs det til dels drastiske grep.

SAMTIDIG kommer den utfordringen som har stikkord globalisering. Arbeidslivet er i endring internasjonalt. For noen kan det saktens vaere naerliggende å spørre hva Gerhardsen ville gjort og finne svarene i planøkonomi og mer statsdrift, slik som forfatteren Mimir Kristjansson, i en bok hverken Sande eller Tajik skal kunne tas til inntekt for. Den norske modellen krever vedlikehold og oppdatering, den må justeres for å bevares. Dette er trepartssamarbeidets fremste oppgave, i overskuelig fremtid.