Bli med til Vegge
De ivrigste laksefiskerne har den siste måneden vaert observert langs bredden av Lygna ved Vegge flere ganger. Laksefisket er årets store happening i den lille bygda.
– Jeg har alt leid ut overnatting til dansker som kommer hit for å fiske laks. De storkoser seg her. Snart får vi også ei fiskehytte som skal stå langs bredden like ved brua. I Kvinesdal kaller de slike hytter for «lygehytte». Her i Lygna driver vi ikke med slikt, ler 83 år gamle Johannes Vegge.
DEN PENSJONERTE laereren sitter i sofaen i sofaen i bolighuset på slektsgården på vestsiden av elva Lygna som renner gjennom bygda.
– Jeg ble født her i stua og vokste opp her på slektsgården. Før jeg ble pensjonist og hobbybonde i 1999, var jeg laerer i blant annet Lyngdal og Haegebostad. Da jeg vokste opp her hadde vi eget skolehus hvor barn fra Stuestøl og mot Vidringstad var samlet. Skolen var todelt med 12 elever i hver da jeg vokste opp. Nå eies det gamle skolehuset av min bror som har det som hytte. I det gamle skolehuset var det også postkontor på loftet. På 1920-tallet fikk vi en laerer her som het Jåddan, og han tok initiativet og fikk etablert det lille posthuset som sto nede langs hovedveien som i dag er fylkesvei 43, forteller han.
ET PAR KILOMETER nord for steinen som markerer grensen mellom tidligere Kvås kommune og Lyngdal kommune på Foss, ligger Vegge. For å komme til bygda, må en følge fylkesvei 43 de rundt sju kilometerne fra rundkjøringen hvor E39 mellom Stavanger og Kristiansand møtes, og hovedferdselsåren fra Skeie i Eiken til Lista fyr.
Lokalt skiver og uttaler man stedsnavnet for Vegge. Men på flere kart og i oppslagsverket «Namn i Lyngdal» som Signe Kvaavik i samarbeid med Lyngdal kommune og Universitetet i Oslo ga ut i 1992, står stedet også oppført med navnet Veggja.
Grenda består av fire mindre gårder, Øvre Garden, Haugen hvor Edgar Vegge og hans familie bor ved, Nedre Garden og til slutt Midt Garden.
– I dag er det vel en 16-17 personer som bor i det som er definert som Vegge. I tillegg er det fem hunder. Det må du få med, sier Johannes Vegge.
TERRENGET ER TYDELIG preget av store krefter har bidratt til forming av landskapet. Mot slutten av den siste istiden for rundt 10.000 år siden, fikk området sin karakteristiske U-form samtidig med at løsere masser ble liggende igjen i bunnen av dalen.
Dette frodige landskapet består i dag av teiger som tilhører flere småbruk i området. Bare et av dem har i dag dyr, ellers blir de mindre gårdteigene brukt til slått eller sommerbeite.
Det frodige landskapet kan også ses oppover i terrenget. Tett skog, enkelte steder drivverdig tømmer, gror i området. På 1950og 60-tallet ble deler av skogen i området
hugget ned og levert til mindre sagbruk enten lokalt eller litt lenger vekke.
Nå er denne tradisjonen i ferd med å gjenoppstå. En ung person som bor på en av brukene har gått til anskaffelse av et mindre mobilt sag til trevirke.
DET SOM BINDER grenda sammen med omverdenen, er brua over Lynga. Like ved den står bedehuset og busskurene for barna som skal på skolen enten ved Kvås skole eller nede på Å eller i Lyngdal.
Det var også i dette området at Norges minste poståpneri sto. I dag kan fastboende og turister studere den ved Klokkergården bygdetun hvor den ble reist igjen på slutten av 1990-tallet.
– Bedehuset er fortsatt sentralt her i bygda. Da jeg vokste opp var det søndagsskole, basar, juletreff og mer. Bedehuset er fortsatt samlingspunkt, sier Johannes Vegge.
PÅ NABOGÅRDEN oppe på Haugen, har Edgar Vegge samlet familien. Siden 1998 har han og kona Marit bodd på hjemgården med utsikt mot elva. Der møter Lister også hans mor, Arna.
– Det var jo småbruk her, hvor folk hadde kanskje to, tre, fire kuer, i tillegg noen høns, sauer. Skogen ga jo litt, men det var småbruk her. Jeg minnes at hun som var poståpner i det lille huset på andre siden av elva, bodde oppe på Stuestøl. Midt på dagen kunne hun gå de to kilometerne hjem, for så å gå ned igjen senere på ettermiddagen for å behandle posten, minnes Arna.
– Men hvor kommer navnet Vegge fra?
– De sier det kommer av fjellet rett bak huset vårt. Den stupbratte veggen heter Veggefjellet. Rundt her er det tre-fire andre stup, men det er dette fjellet stedet har fått navnet sitt, svarer Edgar Vegge.
– Vi stortrives her, sier kona Marit mens eldste datteren Gunnlaug går en ny runde med gressklipperen.
UNDER ANDRE VERDENSKRIG spilte områdene rundt Vegge en viktig lokal rolle. I august 1943 ble Linge-karene Johan Fredrik Jakobsen Aaros og Tor Hugo van der Hagen omringet av 12 tyske soldater på Rudjordsheia øst for Vegge. De hadde en radiosender som meddelte britisk etterretning og norske myndigheter i London om de tyske aktivitetene i Lyngdal og andre steder i regionene.
Aaros valgte å ta sitt eget liv for å slippe å bli torturert av Gestapo. Johan Vegge hjalp van der Hagen med å komme i sikkerhet før han klarte å rømme videre til Sverige.
I november 1943 gjemte fire av mannskapet på et amerikansk B-17 bombefly seg i Steggelåva på heia vest for Vegge for tyske soldater. Flyet hadde deltatt i bombingen av Knaben gruver, men fikk motortrøbbel, som også innbefattet bombingen av Vemork ved Rjukan.
Fem av mannskapet hoppet ut i områdene vest for Vegge og gjemte seg i heieområdene, før de overga seg og ble tatt til fange.
DAGENS GENERASJON er mer opptatt av hvor godt det er å bo og vokse opp på det lille stedet like ved Lygna.
– Det er veldig greit her. Om sommeren bader vi i elva. Så langt i år har jeg badet et par ganger i elva, sier Gunlaug Vegge på ni og et halvt år og forsøker å få den ett år gamle hunden Nansen til å sitte i ro.
– Jeg må si at det er veldig greit å bo på Vegge hvis du er interessert i å benytte skogen og naturen rundt her til jakt, fiske eller gå på tur, sier Edgar Vegge.