Å takle en krise

STre døgn uten strøm kan lett bli en krise stor nok.

trømmen kan bli borte, kanskje over flere døgn. Og hvor godt forberedt er vi, det vil si: hver enkelt husstand? Slett ikke godt nok, mener Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som varsler en såkalt egenberedskapskampanje til høsten. Her skal det gis råd om de mest elementaere private tiltakene, som å ha et lite lager av hermetikk og drikkevann, lommelykt og kokeapparat, osv. At kampanjeplanene dukker opp i mediebildet i disse dager, har sammenheng med en brosjyrelansering i nabolandet Sverige: «Om krisen eller kriget kommer». En forgjenger til denne brosjyren ble utgitt under andre verdenskrig og var i omløp til ut på 1960-tallet.

RELANSERINGEN nå knyttes blant annet til den økte militaere spenningen i Østersjøen og til terrortrusselen. Den planlagte norske varianten vil få et tilsynelatende mindre dramatisk utgangspunkt. Klimarelaterte hendelser og andre, «vanlige» krisescenarioer vies mest oppmerksomhet, sier Dsb-direktør Cecilie Daae til Aftenposten. Når det gjelder praktisk beredskap vil jo rådene langt på vei vaere de samme. Da kan det vaere fornuftig å fokusere på de tross alt mest sannsynlige krisene. Og tre døgn uten strøm kan lett bli en krise stor nok.

AT NORDMENN plasserer et terrorangrep høyere på sin bekymringsliste, kan tyde på at vi enten tar sikker strømforsyning for gitt eller ikke helt har tenkt igjennom konsekvensene av å vaere uten elektrisitet. Men dagens samfunn er så til de grader avhengig av strømmen at det aller meste vil gå i stå når tv-skjermen går i svart – og smarttelefonen går samme vei noen timer senere. Før det kommer så langt, kan imidlertid mye skje på de sosiale medier. Her kan rykter, falske nyheter og plantet desinformasjon likes og deles over en lav sko.

VÅRE SOSIALE medievaner kan bli et problem for myndighetenes krisehåndtering, det vaere seg ved en naturkatastrofe eller ved ulike former for angrep fra en fremmed makt – der spredning av falske nyheter vil vaere en del av strategien. Den svenske brosjyren legger vekt på denne delen av trusselbildet. Det bør også den norske kampanjen gjøre. Og om sosiale medier er en selvsagt kanal for kampanjen, kan en papirbrosjyre bli avgjørende - hvis strømmen skulle bli borte