Lister

– Like viktig som forrige gig

- Av Svein Morten Havaas

Det sier rockelegen­den Francis Rossi - vokalist, låtskriver og frontfigur i Status Quo i et eksklusivt telefonint­ervju med Kvinesdal2­4.

LØRDAG 7. JULI er det legendaris­ke bandet hans en av headlinern­e på Norway Rock Festival på Øyesletta. Han ser fram til spillejobb­en – selv om det for ham er en «gig» på linje med andre jobber.

– Vi ser fram til å komme til Kvinesdal, men jeg vet ingenting om hverken stedet eller festivalen. Jeg vet bare at det er et lite sted. Jeg har derfor ingen større forventnin­ger enn at dette er en «gig» på linje med andre, sier Rossi.

– Vår neste «gig» er alltid like viktig som den forrige. Det er sånn vi må ha det i denne bransjen. Men vi ser fram til å komme til Norge igjen. Vi besøker landet nesten hvert år, av og til annethvert år, sier Rossi, som er det eneste Status Quo-medlemmet som har vaert med helt siden starten.

Sammen med Alan Lancaster som ga seg i 1985, grunnla han bandets forløper The Scorpions, i 1962. Fem år senere byttet bandet navn til The Status Quo – etter flere endringer. I 1970 ble det endelig bare Status Quo.

ROSSI, som står bak monsterhit­s som «Whatever you want», «Rockin’ All Over The World» og «In the army now», er en trivelig fyr å snakke med på telefonen – selv om han ikke har så mye kunnskap om stedet han skal besøket første helgen i juli. Han prater villig vekk om datterens bryllup i sommer og om spillejobb­er i øst og vest.

Det norske publikum karakteris­erer han som mindre lyttende og spontane enn lenger sør i Europa.

– I Frankrike og Spania lytter publikum på konsertene. Om de hører noe de liker, så gir de respons. I Skandinavi­a og Norge vil publikum ha sangene de er kommet for å høre - de store hitsene. Og ellers har jeg inntrykk av at det drikkes mye alkohol. Av den grunn er det mange av dem som ikke hører saerlig etter på det vi fremfører. De er på fest. Det er kanskje forståelig når det endelig blir varmere i vaeret i kalde nord, sier Francis Rossi.

ROCKELEGEN­DEN har sluttet å ha forventnin­ger om fantastisk­e konserter. – Det kan bli en fantastisk kveld i Kvinesdal, men av og til blir det ikke det. Og jeg vet ikke hvorfor det skjer. Sånn er det for øvrig med alt her i livet. Vi mennesker går rundt og jager og leter etter hvordan det var i går. Vi vil ha det beste vi har hatt om igjen: Den beste filmen, den beste låten, den beste konserten, den beste sexen. Sånn er det ikke. Vi må heller nyte øyeblikken­e når de skjer, sier Francis Rossi.

– Men vi prøver alltid å gjøre det beste vi kan på scenen. Vi vil at energien mellom bandet og publikum skal vaere som en god orgasme. Det er fantastisk når det skjer, men det gjør det altså ikke alltid.

– Det er en «gig». Den er like viktig som forrige «gig». Vi vil at energien mellom bandet og publikum skal vaere som en god orgasme. FRANCIS ROSSI

DET HAN imidlertid KAN love, er at Status Quo vil spille de låtene som Norway Rock-publikumet er kommet for å høre av dem.

– Jeg var på en Eagles-konsert en gang. Alt var briljant. Men det var først da «min sang» ble spilt at jeg var tilfreds. Jeg har laert av det. Artister som blir så høye på seg selv at de lar vaere å gi publikum sine største hits, kan like godt la vaere. Vår back-katalog er hvem vi er som band. Vi skal skape den følelsen for de som kommer for å se oss live, sier Francis Rossi.

 ?? FOTO: ALFRED NITSCH/ WIKIPEDIA ?? – Vi ser fram til å komme til Kvinesdal, sier Francis Rossis - her i aksjon på sin hovedgitar, en Fender Telecaster fra 1957 som han kjøpte i 1968 for 70 pund.
FOTO: ALFRED NITSCH/ WIKIPEDIA – Vi ser fram til å komme til Kvinesdal, sier Francis Rossis - her i aksjon på sin hovedgitar, en Fender Telecaster fra 1957 som han kjøpte i 1968 for 70 pund.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway