Klokkespill

Jeg har nettopp kommet hjem fra en urfremføring av komponisten Sverre Eftestøls verk for klokkespill: «Tonen».

Det lød majestetisk fra tårnet på rådhuset i Århus og nådde utover hele byen. 48 ulike klokker hvorav den tyngste veide 2250 kilo, gav bokstavelig talt malmfull klang.

Klokkespill er det ikke så mange av, selv om vi hører klangen av noe, når kirkeklokkene lyder i våre lokalmiljø. Ved samspillet mellom de enkelte klokkene blir tonene til musikk. Hvis det ikke var forskjell på klokkene, ville det ikke vaere mulig å få fram musikk.

Det er et sterkt bilde som også Paulus bruker for å beskrive hvordan vi skal spille sammen i Guds rike.

«Hvis det ikke er forskjell på tonene deres, hvordan kan en da oppfatte hva som blir spilt?» 1. Kor 14,7.

Ikke likhet, men forskjellighet er nødvendig for å få fram det store budskapet.

Jeg tar meg ofte i praksis i å tenke at likheten er idealet. Alle som tenker som meg, som ligner mest på mine idealer, som gjør det slik jeg ville gjort det, er de jeg setter høyest, men slik er det ikke og skal det ikke vaere. Alle skal spille sin egen tone, bruke seg selv utfra de evner, utrustning og begrensninger som vi har.

En liten klokke kan og skal ikke lyde som den store. Og den store klokken klarer aldri å få fram tonen til den lille klokken. Men begge er like viktige, ellers blir det ikke musikk av det. Og så er det komponisten som makter å sette det hele sammen til vakker musikk til glede for hele Århus befolkning. Vi skal tenke stort om alle, for det er Gud som i sin store visdom setter oss sammen og bruker oss, så det blir et klokkeklart budskap.

Anders Mathias Larsen, Feda