Endeløs jobbjakt
– Jeg må ta det stein for stein, sier Reham Salamah. Veien inn i arbeidslivet i Norge for innvandrere kan vaere lang og kronglete.
Reham Salamah sliter med å få seg relevant arbeid.
Salamah kom med familien fra Syria for fire og et halvt år siden. De første fire månedene bodde de på asylmottak i Lyngdal, og siden har de blitt boende i Kvinesdal.
I hjemlandet arbeidet Salamah som apotektekniker i cirka seks år. Men prosessen med å få godkjent utdanningen i Norge har vaert lang.
– Det var veldig vanskelig i begynnelsen. Men etter hvert begynte man å laere seg språket - noe som ikke var lett, for det er store forskjeller mellom bokstaver og slik. Og jeg er ikke god i engelsk, så det var mer vanskelig for meg. Men jeg gikk til voksenopplaering i cirka to år, og etterpå bestemte jeg meg for å fortsette å studere.
77,7 PROSENT av befolkningen mellom 20 og 60 år, eksklusiv innvandrere, på landsbasis. For innvandrere er prosentandelen 65. Det finnes ikke noe entydig svar på hvorfor det er slik, men det som er helt sikkert er at det finnes mye kompetanse som det norske samfunnet ikke greier å ta ut. Det norske arbeidslivet stiller store krav til formell utdanning. I de fleste jobber kreves det at en minst har utdanning på videregående skolenivå, og et visst nivå av norskkunnskaper. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet påpeker på sin hjemmeside at innvandrere er overrepresentert i yrker uten krav til utdanning. De jobber oftere ufrivillig deltid og har oftere korttidsengasjementer enn andre.
På direktoratets hjemmeside står det følgende:
«Samtidig er innvandrere oftere overkvalifisert for den jobben de har enn befolkningen for øvrig. En studie av overkvalifisering blant innvandrere mellom 2007 og 2012 viste at blant innvandrere fra ikke-vestlige land som hadde høyere utdanning, var 43 prosent ansatt i yrker som ikke krevde høyere utdanning. Tilsvarende andel blant befolkningen for øvrig med høyere utdanning, var 11 prosent. I en spørreundersøkelse fra 2016 oppgir 23 prosent av innvandrere å vaere overkvalifiserte, mot 13 prosent i øvrig befolkning.»
Mange av dem som kommer har god utdannelse, men det er ikke alltid like enkelt å ta i bruk kompetansen i et nytt land. Man kan ha mistet viktige dokumenter på flukt; dokumenter som kan vaere vanskelig eller umulig å skaffe til veie igjen senere. Dersom man har dokumentasjon på kompetansen med seg, er det likevel ikke sikkert at utdannelsen blir godkjent i Norge.
I tillegg er lovverket slik at man ikke får arbeidstillatelse før man er bevilget opphold i landet - en prosess som kan ta år. Og når alt det formelle med oppholdstil-