Bli med til Knivsland
Halvannen kilometer utenfor Vanse sentrum finner man Knivsland, med kort vei til både badeplass i Prestevannet og naturen.
– Vi synes det er en perfekt plass å bo. I dag er det 13 hus hvor det bor folk fast i, og tallet er stigende. Vi synes også at vi ligger veldig landlig til selv om vi ligger veldig naert Vanse sentrum. I tillegg er vi godt skjermet i forhold til nordvesten, sier Maarit Mannermaa-rynning.
Vi møter Renate og Roy Quale, Anne Quale og deres barn sammen med Maarit Mannermaa-rynning på Knivsland en varm juni-ettermiddag tidligere denne uken. Mens intervjuet pågår er barna ute og bader i Prestevannet på badeplassen Anne Quale disponerer bare få meter fra husveggen.
– Hvordan vil dere som er innflyttere beskrive en typisk person fra Knivsland?
– Hehe, her er det bare trivelige folk. Det er en god plass å bo, sier Renate Quale.
Maarit Mannermaa-rynning er født og oppvokst utenfor Finlands hovedstad Helsinki, men flyttet til kommunen i 1980 og har bodd på Lista i hele sitt voksne liv. Her bor hun i det som trolig er det eldste bebodde huset på Knivsland, som stammer fra 1808
– JEG HAR VELDIG hyggelige minner fra Knivsland fra over 30 år tilbake i tid, og det er dette som er hjemstedet mitt nå. Her har barna mine vokst opp, og hatt det veldig hyggelig sammen med nabobarna. Her fikk barna virkelig lekt. Også i dag vil jeg si at dette er et fint sted også for barna, sier Mannermaa-rynning.
Tidligere var Knivsland, som ifølge Roy Quale skal vaere skilt ut fra prestegården i sin tid, preget av gårdsdrift. I dag er det knapt gårdsdrift igjen på stedet, og det kommer stadig opp nye hus der det tidligere var jorder. Renate og Roy Quale bor i dag i Bryneheia, men flytter om kort tid inn i nytt hus på Knivsland, like ved der hvor han og hans søster Anne er vokst opp. Men selv om det i dag ikke er noe tradisjonell gårdsdrift på Knivsland, startet Renate allerede for seks år siden opp med en jordbaerproduksjon langs Omlandsveien, som går forbi Knivsland, rett på andre siden av gaten hvor de i dag holder på å ferdigstille deres nye hus.
– GÅRDEN ER etter Roys besteforeldre, hvor det også tilhører mye skog. Da ble det å finne på noe man kunne drive på et lite areal. Da ble det baerproduksjon det falt på. Knivsland er lunt og fint for baerproduksjon, og jordbaerene kommer rimelig tidlig her, sier Renate.
Det heletartet med at hun i 2009 startet opp enkeltmannsforetaket Listabaer, hvor hun startet opp med bringebaer-produksjon på en gård på Åsen, som ligger mellom Farsund og Vanse. Jordbaer-plantene på Knivsland ble plantet for første gang i 2012. Hun disponerer i dag cirka tre mål med jord på Knivsland og et mål på den andre
gården de disponerer på Åsen. I tillegg har de nettopp plantet to mål med bringebaer på Knivsland. Sommeren er høysesong for baerplukking, og hun legger ikke skjul på at hun for tiden bruker mye tid ute i jordbaeråkeren.
– Det er det jeg driver med året rundt, skulle jeg til å si, men jeg kan vel ikke helt kalle det en fulltidsstilling enda. Det er mye jobb om sommeren, hvor det kan bli lange dager. Jeg får god hjelp av Roy som «dreng», og om sommeren bruker jeg også mye sesonghjelp for å plukke baerene. I tillegg har jeg en gårdsbutikk ved siden av med litt saftproduksjon og litt syltetøy mens Roy har noen bikuber oppe i skogen her som gir oss litt honning, sier Renate.
– Hvor mye jordbaer kan dere plukke her i løpet av en sesong?
– På det feltet jeg har her vil det normalt sett ligge på tre og et halvt til fire tonn som jeg høster ut, sier Renate Quale.
Det å ha en slik jordbaeråker i nabolagene synes naboene bare er positivt.
– Det er ganske fantastisk for oss som naboer å få lov til å og hente en kasse og få syltetøyet rett inn i fryseren. Jeg synes Renate og Roy er veldig driftige, og jeg er imponert over hva de har fått til, sier Mannermaa-rynning
JORDBAERÅKEREN er populaer også blant de yngste på Knivsland.
– Jeg liker veldig godt å gå bort der. Når vi har fri og sånt, pleier jeg å gå litt ned, saerlig når Maja også er her, sier Emilie Quale Albrektsen (10).
– Hvordan liker du ellers med å bo her på Knivsland?
– Det beste med å bo her er når det er fint vaer, for da er det alltid noe å gjøre. Det jeg liker best å gjøre er å bade og vaere med venner. Vi har jo denne badeplassen rett utenfor huset vårt, og vi pleier ofte å si at de som vil bare kan komme, sier Quale Albrektsen.
SELV OM Knivsland i dag fremstår som en idyll, er det mange som fortsatt forbinder stedet med tragedien på skytebanen på Knivsland i august 1988, hvor fire personer ble skutt og drept . De som bodde på Knivsland den gang minnes den hendelsen godt. – Jeg husker veldig godt den hendelsen, og den har selvsagt preget de som var involvert. Vi var derimot ikke involvert, og har derfor ikke preget oss på den samme måten. Vi som bodde her hadde heller ikke noe problemer med å komme hjem, for politiet, som ellers stod og sperret veien, slapp oss gjennom, sier Mannermaa-rynning.
Anne og Roy Quale var henholdsvis åtte og ti år gamle da hendelsen fant sted, og husker begge oppstyret som fant sted i det tidsrommet.
– Jeg husker egentlig det at vi hadde mye politi rundt oss, og at det var mye folk som stod og fulgte med fra Høyland-siden. Derfor skjønte vi jo at det skjedde noe, men vi var jo ikke så store da og tenkte ikke sånn over det, sier Anne Quale.
– På den tiden husker jeg jo at vi gikk rundt og samlet patroner i det området. Jeg tror det er flere som husker Knivsland på grunn av den episoden, men den tiden er egentlig forbi nå, sier Roy Quale.