Hvor kommer denne «syke» galskapen fra?

Hva er det med fotball som fenger så mange? Hvor kommer denne «syke» galskapen fra?

VM i fotball skal pågå enda et par uker. For de som bare ser 22 mann som løper etter en ball, er det dårlige nyheter. Familiens fotballentusiaster tviholder på fjernkontrollen. Å bytte kanal mens Sverige slåss for livet for å klare et uavgjortresultat mot Tyskland i gruppespillet, for å ta seg videre i turneringen, kan de mindre fotballinteresserte bare glemme. Da må Allsang på grensen, Huskestue, «På tur med Dag Otto» eller hva de heter alle sammen, vike. Det er tross alt fotball-vm, verdens største sportsarrangement.

«Av alle uviktige ting i verden er fotball den viktigste», har selveste pave Johannes Paul 2 sagt. Det er i grunnen veldig godt sagt. For fotball er ikke viktig i seg selv. Men det er følelsene og entusiasmen den skaper som er så fascinerende, og som utløser som mange reaksjoner, på tvers av kulturer og generasjoner.

FOR EKSEMPEL når Panama reduserer til 1–6 mot England. De har ikke en mulighet til å ta poeng i den kampen, og de er ute av VM. Likevel jubles det hemningløst, på tribunene og sikkert i de mange tusen hjem i Panama. For det var det første målet de noengang hadde scoret i et VM. Bare det, altså. Vakrere blir det knapt.

Men hvorfor er det sånn? Hvorfor har fotball denne suggerende effekten? Jeg har selvsagt ingen fasit, men jeg har noen teorier. Og jeg synes litt synd på alle dere som ikke liker dette spillet. Dere går glipp av mye, tenker jeg.

For det første så kan alle spille fotball. Man trenger bare noe rundt (helst en ball) det går an å sparke til hverandre med, noen kvadratmeter åpent rom, og minst ett mål. Da jeg var mindre hendte det at vi spilte mot ett mål. Stengene kunne vaere to jakker, to slagstøvler eller to pinner, hva som helst egentlig. Og selvsagt må man vaere minst to, sånn at man får to lag.

FOTBALLREGLER ER enkle å forstå, men ikke alltid like enkle å bli enige om, når avgjørelser skal tas. Under årets VM i Russland har man innført videodømming, ved å bruke såkalt Var-teknologi. Har det oppstått situasjoner som et dommerpanel i Moskva mener at kamp-dommeren bør se en gang til, blir matchen stoppet. Det ender ofte med et annet resultat enn det han først bestemte seg for. Utallige straffer er blitt gitt, som det i utgangpunktet ikke ble blåst for. Dessuten spilles fotball over hele verden.

Mye er enkelt i fotball. Poenget er jo «bare» å få ballen flest ganger over målstreken. Men alle jenter og gutter som har litt erfaring vet hvor usannsynlig vanskelig akkurat det kan vaere.

JEG SATT på en pub i Farsund i forrige uke og overvar en kamp i gruppespillet. Nigeria møtte Island. Oppgjøret endte, dessverre vil mange si, med seier 2–0 til Nigeria. Yndlingene fra lille Island så ut til å vaere ute av VM. En av gjestene var skikkelig frustrert over islendingene, ja faktisk over fotballspillere generelt i dette VM, fordi de ikke klarer å score flere mål.

– Hvorfor øver dem ikke mer, de klarer jo nesten aldri å score mål. Gode basketballspillere klarer jo å få ballen i den lille kurven de bruker, mens de står på andre siden av banen, sukket vedkommende.

Alle som har en smule erfaring med fotball vet hvor vanskelig det kan vaere å score det fordømte målet. Og det er stor forskjell på å bruke føttene i forhold til hendene. Hvis du treffer ballen et par millimeter feil med foten, fyker kula plutselig en helt annen vei enn du hadde tenkt. Det er også derfor fotballentusiaster går bananas når Ronaldo utlikner til 3–3 mot Spania i den første gruppespillkampen. Det er ikke bare det at han må treffe helt riktig, for å gi ballen den rette skruen med akkurat passe tilslag. Han har også et voldsomt press på seg. Det er VM, verdens suverent største idrettsarrangement, mye større enn sommer-ol. Tv-kameraer fra hele verden følger hver bevegelse han tar. Motstandere piper, supporterne biter negler. Det koker på tribunen. Kan han klare det? Presset er umenneskelig. Ansiktet hans er likevel fast og bestemt. Han har vaert i lignende situasjoner mange ganger. Han virker veldig fokusert. Så rynker han brynene. I noen få sekunder står verden stille.

Så SKJER DET. Han bøyer seg litt framover, tar fart og løper de få skrittene han må, som er nøyaktig oppmålt i forkant. Han treffer ballen perfekt. Kula skrur noen få centimeter over hårstråene til forsvarspillerne på det spanske laget. Ballen suser av gårde i nøyaktig riktig bue, og lager et kremmerhus i nettmaskene. Keeperen er sjanseløs. Det er magi, intet mindre.

Det er slike øyeblikk fotballfans lever for. Ett slikt øyeblikk er mer enn nok i løpet av en hel kamp.

ET ANNET POENG med fotball er laget, enten det er landslaget eller klubblaget. Det handler om tilhørighet. Har man først blitt fan av et lag så holder man gjerne med det resten av livet. Og da er plutselig ikke det magiske så avgjørende lenger. Da er det poengene som teller. Om målene er fine eller ikke, spiller liten rolle. Bare det blir mål slik at laget ditt vinner serien, klarer å holde seg i divisjonen, og ihvertfall ikke kommer sist. Man identifiserer seg med laget. Derfor kan man bli så usigelig lei seg når det taper. Da er du en taper du også, en kort stund, om ikke annet.

Jeg må også nevne alle egenskapene en god fotballpiller må inneha, og som gjør dette spillet så interessant. Du bør ha spenst som en gaselle, hurtighet som en leopard og balanse som en kunstløper. Jeg tror alle gode fotballspillere kunne blitt flinke dansere, for du må også ha rytme. Og sist, men ikke minst, blikk for spillet og ballfølelse.

Også er det det taktiske. Hvilke formasjoner skal man velge? Skal man legge seg høyt i banen, eller ligge lavt og kontrollert og satse på kontringer. Slike valg er ofte avhengig av hvem man møter.

OG Nå ER det altså VM. Hvert land viser på en måte noe av sin kultur når de spiller. Brasil for eksempel, med sine sambatradisjoner, så elegante og rytmiske i bevegelsene. En nytelse å se på når de får det til. Jeg blir rett og slett høytidsstemt når jeg ser det brasilianske landslaget i aksjon. Eller Island, dette bittelille landet som nok en gang har klart å komme til et sluttspill. En kan liksom ane den tøffe viking-fortiden, krigere som ikke skydde noe middel for å nå sine mål. Det er ikke alltid så vakkert å se på, men det funker da.

Fotball gjenspeiler livet det. Det gjelder å få ballen flest ganger over målstreken. Av og til så får man det til, og noen ganger ikke. Men det er du ikke alene om.

«You never walk alone», som også er tittelen på en sang til et middels godt lag i England.

HVEM VINNER? Det er det altfor tidlig å si noe om. Men jeg håper det blir et lag som spiller teknisk og kreativ fotball, (eksempelvis Brasil, Argentina eller Spania) og ikke først og fremst er gode til å forsvare seg. Men se opp for Frankrike. De har Manchester United-profilen Paul Pogma, som kan bli tungen på vektskålen i en eventuell finale.

To uker igjen nå, 14 dager med herlig galskap. Deretter kan de ikke-fotballinteresserte få fjernkontrollen tilbake, så lenge det varer.