Hvorfor ikke hylle 3’erne?

Hver eneste sommer skriver aviser om avgangselever fra videregående skoler som gjør det så fordømt bra.

I Faedrelandsvennen tidligere denne uka kunne vi for eksempel lese om to elever fra Kristiansand Katedralskole som til sammen gikk ut med 38 seksere. Det er selvsagt imponerende, det.

Men på den skolen går det sikkert flere som har kjempet en vel så hard kamp, bare for å komme seg gjennom, og få en anstendig karakter.

Hvorfor har ikke den store offentlig større fokus på dem, de som strever vettet av seg for å få en treer, eller firer? Eller de som bare klarer å få en ståkarakter, til tross for ekstremt dårlige sosiale utgangspunkter.

All aere til de som er flinke på skolen og får gode karakterer. Men dere klarer dere nok bra likevel, og det siste dere trenger er enda en gang å høre hvor flinke dere er.

Dessuten er det en kjent sak at skoleflinke barn ofte har resurssterke foreldre som kan hjelpe dem på veien til å få gode karakterer. Det er ikke alltid bare intelligensen det kommer an på, for å si det sånn, i forhold til om man får gode eller dårlige karakterer.

For øvrig er det en stor verden utenfor og lenge etter den videregående skolen. Der trengs ikke bare de som har klart å få 6 på vitnemålet. Der er det kanskje vel så stort behov folk som måtte kjempe seg til en 3’er, og som vet hva det vil si å ikke stå først i køen.